KRISTIANSAND: Må advokat Olav Sylte kunne bevise påstandene, når han omtaler Aspiritus NVs overtakelse av restene av World Games International (WGI) som «svindel og lureri?» Lar de seg i det hele tatt bevise, og, dersom ikke, faller Syltes utsagn inn under ytringsfriheten?

Det er litt av et kompleks Kristiansand tingrett skal ta stilling til i løpet av tre dager. Da nettverksorganisasjonen (eller «pyramideselskapet») WGI kollapset tidlig i 2005, skal det ha hatt 450.000 medlemmer, hvorav 200.000 i Norge. Alle fikk tilbud om å overføre medlemskapet til det nettbaserte spill— og underholdningsselskapet Aspiritus NV, registrert i De Nederlandske Antiller. De som hadde penger til gode, skulle overføre kravene også.

— Overgangen var helt frivillig, poengterte Aspiritus' advokat Per Danielsen i tingretten i går.

— De hadde i realiteten intet valg. Det var åpenbart ingen verdier tilbake i WGI, repliserte Olav Syltes advokat Nicolai V. Skjerdal.

DØDE OG MAKTESLØSE. Per Danielsen refererte en lang liste med svindel- og lureriuttalelser Olav Sylte hadde kommet med til papir-, eter- og nettmedier. De ville han ha erklært døde og maktesløse. Han krevde også oppreisning på inntil 600.000 kroner og at motparten tar saksomkostningene.

At medlemstallet er viktig for Aspiritus, ble ekstra tydelig da Danielsen viste til hva hvert medlem verdsettes til «i industrien:» over 7000 kroner. Det gir enorme verdier i sum. Aspiritus har angivelig børsambisjoner, Syltes korstog opplevdes som belastende.

— Faktisk roet det seg litt ned da vi saksøkte Sylte. Hans ambisjon var for øvrig klar nok: å skaffe seg en håndfull klienter til i det varslede søksmålet mot WGI. Forliksklagen han tok ut, som skulle omfatte «et hundretall» klienter, viste det seg at 18 stykker sto bak. Deretter rant hele greia ut i sanden, noe søksmål kom aldri lød Per Danielsens karakteristikk av Sylte.

- KAN DOKUMENTERES. - Olav Syltes utsagn kan belegges i faktiske forhold, åpnet advokat Nicolai V. Skjerdal sitt innledningsforedrag med. Deretter tok han for seg virksomheten i WGI, mente å kunne dokumentere at Aspiritus i realiteten er en direkte videreføring av WGI, og at selv WGIs «sikkerhetsfond» for medlemmenes krav var forsvunnet over i samme Aspiritus. I tillegg påpekte han at også andre enn Olav Sylte hadde uttalt seg sterkt kritisk om både WGI og Aspiritus, og at Sylte ikke var den opprinnelige kilden til skriveriene.

— Full frifinnelse. Motparten må dømmes til å betale saksomkostningene, konkluderte Skjerdal.