Det bør ikke overraske at de Nordbø selv lærte opp til å forakte homofile, reagerte med sinne da han snudde trill rundt.
Arnfinn Nordbø forteller i Aftenpostens kronikk i går om sjikanering, hets og drapstrusler fra sitt gamle bedehusmiljø etter at han sto frem som homofil samboer. Det beklager vi på det sterkeste. Men vi vil også påpeke at det er viktige ting Nordbø ikke forteller om.
For det første forteller ikke Nordbø at han selv var en av dem som brukte svært harde ord om homofile. Han kan godt mene at uttalelsene hans som profilert ungdomsleder skyldes at han var "opplært" til å mene dette. Men saken er at Nordbø gikk lenger i angrepene på homofilt samliv enn de fleste i Misjonssambandet noen gang har gjort. Jeg er selv en av dem som for noen år siden ble utskjelt av Nordbø for å være liberal og unnvikende.
Ukristelig å hetse.
Det betyr ikke at de reaksjonene Nordbø er blitt utsatt for, kan forsvares. Jeg vil gjerne presisere at det er direkte ukristelig å møte mennesker med hets og sjikane. Men det bør ikke overraske at de Nordbø selv lærte opp til å forakte homofile, faktisk reagerte med sinne og fortvilelse da deres forbilde og læremester snudde trill rundt.
For det andre forteller ikke Nordbø at han selv sørger for at mange konservative kristne — blant annet hans egen familie - er blitt utskjelt på grunn av at han sto frem med sin fortelling. Jeg anklager ikke Nordbø for å sjikanere eller hetse Misjonssambandet. Men jeg konstaterer at hans utfall mot vår organisasjon og vårt ståsted faktisk har ført til at enkelte av hans meningsfeller har hetset og sjikanert kristne.
Hvorfor skjer det? Fordi sterke følelser så lett fører til stygge ord. Det tror jeg gjelder uansett ståsted og tema. Derfor blir det litt lettvint av Nordbø å skrive at han tror det er mulig "å kommunisere at en tror noe er synd, uten at dette fører til hat, ondskapsfulle tanker og fordommer". For selv om jeg er helt enig med ham, innser jeg at det alltid vil være noen som ikke makter å debattere respektfullt og skille mellom sak og person.
I Misjonssambandet ønsker vi å snakke saklig og respektfullt om homofilt samliv. Vi gjentar så ofte som mulig at vi gjerne inkluderer homofile i vårt arbeid. Det finnes også mange homofile kristne i Norge som selv mener homofilt samliv er galt. Disse er på ingen måte annenrangs mennesker i kristne miljøer.
For oss handler homofilt samliv om et av mange etiske spørsmål. Min motforestilling mot ståstedet til Arnfinn Nordbø handler ikke om hans identitet og homo-file orientering. Derimot er problemet at han mener noe helt annet om seksualitet og samliv enn det Bibelen sier. Og for oss er det viktig å bygge på Bibelens ord også i dette spørsmålet.
Mer presisjon kreves.
Det er urettferdig av Nordbø å hevde at "homofil kjærlighet er det som synes å oppta konservative kristne mer enn noe annet". Vi har aldri skrevet eller sagt noe som tyder på at vi mener Guds største problem er at "Bjørnar og jeg er glad i hverandre".
Selvsagt er verden fylt av større synder enn homofilt samliv. Vår organisasjon driver også et omfattende bistandsarbeid i den tredje verden. Vi bygger veier, driver sykehus og forsøker å bekjempe fattigdom. Så hvis Nordbø ønsker en respektfull og saklig samtale om homofili med mennesker i bedehusland, bør han være mer presis når han skriver om hva vi står for.
Jeg ser det som en ulykke at så mye mediedebatt i dag handler om homofilt samliv. Det finnes utvilsomt andre temaer som er langt viktigere. Men heller ikke Misjonssambandet kan melde seg ut av samfunnet og la være å gi våre svar når angrepene hagler.
Krav på respekt.
Vi ønsker å hindre hets og sjikanering av homofile ved å betone at alle mennesker har krav på respekt, at homofilt samliv ikke skal ses på som en særlig stor synd og ved å påpeke at absolutt alle mennesker har sitt å slite med i møte med en hellig Gud.
Vi tror det gir et godt grunnlag for en samtale. Og vi vil gjerne vise flest mulig at vi ikke fordømmer homofile. Derimot mener vi at alle mennesker - også homofile som lever i et homofilt forhold - er skapt av Gud og elsket av ham.
