KØBENHAVN: USA lover nå det samme som Norge har lovet: Én milliard dollar skal brukes de neste tre årene for å stanse raseringen av tropiske regnskoger. Australia og Storbritannia bidrar med henholdsvis 120 og 480 millioner dollar.

–Tilsammen lover de fire landene i en felles erklæring nå 3,5 milliarder dollar. Målet er å få til en 25 prosents reduksjon i avskogingen innen 2015, sa Jens Stoltenberg til Aftenposten.no onsdag kveld.

– Lykkes vi med det, har vi faktisk klart å ta en tredjedel av det som er nødvendig av globale utslippsreduksjoner innen 2050, sa han.

Mye, men ikke nok

Stoltenberg sier han har jobbet tett med Storbritannias statsminister Gordon Brown og Australias Kevin Rudd om dette i flere måneder, og at det var sentralt i samtalene med president Barack Obama i Oslo tidligere denne måneden.

– 3,5 milliarder dollar er mye, men ikke nok. Vi jobber nå for å få med flere i-land. Redusert avskoging er nemlig det raskeste, billigste og mest effektive klimatiltaket vi kan gjennomføre, sa statsministeren.

Også Frankrike og Japan er med på initiativet, og bidrar med henholdsvis 350 og 500 millioner dollar.

Avskogningen står 17 prosent av våre CO2-utslipp. Årlig avskoges 13 millioner hektar tropisk skog.

— Nødvendighet

— Å beskytte verdens verdens skoger er ikke en luksus, men en nødvendighet, sier USAs landbruksminister Tom Vilsack.

— Denne betydelige forpliktelsen er et bevis på at vi er enige i at u-landene må ha internasjonal hjelp til å redusere, stanse og reversere avskogningen, sa han.

— Colombia har forpliktet seg til å redusere avskogningen som en av måtene å redusere våre utslipp på. Vi hilser dette initiativet velkommen, det viser vilje. Det gjør at vi u-land kan få i gang tiltak

Gabons president Omar Bongo betegnet avtalen som "et gjennombrudd".

Forhandlingene om skogvern, hvor norske Audun Rosland har hatt en sentral rolle, er omtrent det eneste som har hatt reell fremgang i København. I skogforhandlingene er det stort sett bare spørsmålet om finansiering som gjenstår. Denne avtalen vil gjøre arbeidet for statslederne på dette området betydelig lettere.

Nedtrykt

Bortsett fra denne oppsiktsvekkende enigheten var stemningen dyster i København onsdag kveld. Byen ble nesten helt mørklagt av innbyggerne – et rop om resultater fra forhandlingene. Barn tente lys i Tivoli, mens politihelikoptrene hang over byen.

Jens Stoltenberg møtte pressen tidlig på kvelden:

– Dette er det viktigste toppmøtet på mange år. Beslutninger som tas, eller ikke tas her, vil prege verden i generasjoner fremover, sa en alvorstynget norsk statsminister.

– Jeg er urolig. Det er ikke åpenbart at det blir en avtale, sa han, og gjorde det klart at det faktisk er en mulighet for at Norge ikke sier ja hvis avtalen er for dårlig.

I kveldstimene strømmet statsministere og presidenter fra hele verden til København. Politiet brukte tåregass for å stanse demonstranter som ville inn til forhandlerne.

Gordisk

Men ropene fra utsiden hjalp ikke på forhandlingene, som sent onsdag kveld egentlig ikke hadde kommet i gang i det hele tatt. Et siste forsøk fra det danske vertskapet på å legge frem et tekstutkast, i et forsøk på å «løse noen gordiske knuter», som Connie Hedegaard kalte det, ble avvist blankt. «Dette er prosess som drives frem av alle partene. Man kan ikke bare trekke en tekst ut av luften», sa en kinesisk forhandler. Da ga danskene opp.

Absurd

– Utenfra, for verdens 6,5 milliarder innbyggere, må jo dette fortone seg som absurd galskap. Det som trengs er en avtale som sikrer at jorden overlever, og at vi kan unngå ufattelige lidelser, sa miljøvernminister Erik Solheim.

– Vi er nå i kjernen av konflikten mellom verdens stormakter, sa han.

Og kjernen er: U-landene krever garantier for enorme pengeoverføringer – både på kort og lang sikt. USA og Europa krever at Kina og andre store «voksende økonomier» godtar at deres klimaløfter skrives inn som forpliktelser i avtalen, og at deres utslippsvekst skal måles og verifiseres internasjonalt. Årsaken; det er ventet at 97 prosent av utslippsveksten fremover vil komme i u–land. Kina og de andre store nekter plent.