KØBENHAVN: – Er det en for svak avtale, kan det bli aktuelt å si nei til den. Jeg er urolig. Det er mange uløste spørsmål, og resultatet kan bli en avtale som ikke er sterk nok, sa Stoltenberg da han møtte norsk presse i København onsdag kveld.

Han mener det nå ligger an til at erklæringen fra toppmøtet vil mangle konkrete tall både på utslippskutt og finansiering av klimatiltak i u-land.

– Det er en alvorlig situasjon. Egentlig skulle vi hatt en avtale på plass i morgen. Norge mener alle land må bidra mer, understreket Stoltenberg.

Ikke snakk om veto

Statsministeren mener det viktigste i de videre forhandlingene er at i-land påtar seg større forpliktelser, at u-land går med på tallfestede forpliktelser og at det oppnås enighet om finansiering av utslippskutt og tilpasning i fattige land.

Men foreløpig ser det dårlig ut, konstaterer statsministeren.

– Er Norge villig til å si nei til en erklæring man ser ikke er god nok?

– Det er ikke Norge alene som avgjør dette. Vi er et av mange land. Men konferansen vil ikke godta en avtale som er for svak. Det finnes et punkt hvor mange land, og Norge er ett av dem, vil mene det er bedre med ingen avtale enn en veldig svak avtale, sier Stoltenberg til NTB.

Selv om erklæringen fra møtet er bygget på enstemmighet, understreker Stoltenberg at det ikke er snakk om noe vetospørsmål fra Norges side.

– Det er ikke slik at Norge vil nedlegge veto, men vi vil dele den vurderingen med andre land, sier Stoltenberg.

Uoversiktlig og alvorlig

Han kaller situasjonen ved starten av forhandlingenes høynivådel som «uoversiktlig», men mener det fortsatt er håp.

– Det er alvorlig at man ikke er kommet lenger, men det er mulig. Det har skjedd før, både på Bali og i Kyoto, konstaterer statsministeren.

Forskjellen er at man på Bali «bare» skulle bli enige om veien videre, mens man i Kyoto hadde færre land å forholde seg til.

– Dette er mer komplisert enn Kyoto, sier Stoltenberg, og påpeker blant annet at den store u-landsgruppen består av svært forskjellige land, med svært forskjellige behov.

– USA og Kina er nøkkelland. Om man i Kyoto hadde sagt at Kina skulle passere USA som landet med størst utslipp, ville man ikke trodd det. Det forteller litt om det nye verdensbildet, sier han, og nøler ikke med å gi uttrykk for hvor viktig han mener København-møtet er.

– Dette er det viktigste møtet verden har sett på mange år, slår han fast.