Debatt og nyhetsdekning i Fædrelandsvennen

Og for andre gang legger hun skylden på andre enn seg selv og Fædrelandsvennen for at regionens største avis ikke makter å avdekke store og viktige saker i landsdelen.

Før påske var det de kvinnelige leserne som fikk passet påskrevet for at de ikke i større grad blandet seg inn Fædrelandsvennens høyst variable debattspalter. Nå er Horve Reite bekymret for at ansatte og andre med kjennskap til alvorlige saker ikke tør tipse avisens redaksjon.

Horve Reite nevner Kvinneklinikken som eksempel, men for aktualitetens skyld kan vi heller ta utgangspunkt i en pågående sak – den trolig ganske akutte og omfattende krisen som nå utspiller seg i Klinikk for psykisk helse på Sørlandet Sykehus.

Her har Fædrelandsvennen først tatt opp manglende tilbud til unge med spiseforstyrrelser, før det noe tid etter det kom tre saker: Om mulig sammenbrudd i tjenestetilbudet på Abup, om skyhøy vikarbruk innen de tre avdelingene til psykiatrisk klinikk samlet og en presumptivt plantet gladsak om det nye bygget til voksenpsykiatrisk avdeling.

Vi har foreløpig ikke lest noe fra den tredje avdelingen, Avdeling for rus- og avhengighetsmedisin, men det er vel et tidsspørsmål før det smeller noe derfra.

Innimellom er det en sak om at Sørlandet sykehus fremover må rekruttere 4500 nye fagpersoner. En stor andel av disse er nettopp den type helsepersonell som man i psykiatrien over flere år har hentet inn som vikarer.

Alle disse sakene kommer som perler på en snor – men de kommer hver for seg og det gjøres overhodet ingen forsøk på å koble dem sammen.

Ingen redaksjonelle kommentarer som analyserer og forklarer sammenhengen mellom dem. Ingen nevneverdig forsøk på trekke inn fagfolk eller sammenligninger fra andre steder.

Dagen etter at Fædrelandsvennen hadde sak om mulig sammenbrudd på Abup og rekruttering nærmest ved siden av hverandre i nettutgaven skrev kommentator Vidar Udjus i stedet om Palestina-saken på papirutgavens side 3.

Som om det var det vi trengte å lese mer om i Fædrelandsvennen.

Så er det kirurgsaken i Flekkefjord hvor flere fagpersoner har gjort nettopp det Horve Reite etterlyser, og skrevet sterkt kritiske innlegg, og blant annet pekt på utfordringer med ledelses- og styringskulturen på sykehuset.

Heller ikke dette har Fædrelandsvennen fulgt opp på nevneverdig vis. Dette føyer seg i et mønster som vi har sett i mange andre saker: Havnesaken, Silokaia, kommunale byutviklingssaker slik som sykkelstien på Sødal og ute i Randesund – alle er eksempler på hvordan Fædrelandsvennen mangler både evne og vilje til å trenge inn i større, komplekse sakskomplekser.

I beste fall kommer avisa halsende etter. Hovedregelen er at samspillet mellom debattinnlegg, nyhetsdekning og kommentarer er fullstendig fraværende.

Hvorfor skal ansatte i en eller annen virksomhet stikke hodet frem og ta en risiko for bråk, når de vet at sjansen er stor for at Fædrelandsvennen bare vil fomle bort saken eller i beste fall gi en overfladisk dekning?

Som leser ser man gang på gang hvordan Fædrelandsvennen begrenser sin innsats til mikrofonstativjournalistikk hvor det knapt stilles noen kritiske spørsmål underveis.

Neste dag kommer nye overfladiske og forbigående nyhetssaker. Utfordringen med å være en avis som i liten grad oppleves som relevant å lytte til, er at man fort blir en avis mange opplever som lite relevant å snakke til.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.