Demokratiet er for alle

Det har lenge blitt løftet i media og det politiske miljøet: Halvparten av befolkningen har ikke halvparten av representasjonen i folkevalgte organer. Samtidig viser rapportene hvor langt bak vi ligger på Sørlandet når det gjelder levekår og likestilling.

Fra gutteklubb til småbarnsmødre

Den politiske redaktøren i Fædrelandsvennen skrev i sommer at det kan se ut til å bli Gutta boys i bystyret – nok en gang i neste valg: Så langt har ingen partier kvinnelig ordførerkandidat i Kristiansand, og det er bare ett parti hvor det virker sannsynlig.

Nasjonalt går debatten om hvor vanskelig det er å kombinere barn og politikk, etter Une Bastholms avgang som partileder. Nå fortsetter hun riktignok på Stortinget mens hun har småbarn, i likhet med vår lokale Anja Abusland, som har slått et slag for ammende politikere. Så det er mulig! Men sjeldent.

Tverrpolitisk søsterskap

Debatten om kvinners samfunnsdeltakelse går stadig, og vi trenger å gå sammen for å få det til. Ut fra Facebook-gruppen Feministnettverk Sør tok Neda Blakstad (Ap) initiativ til et tverrpolitisk treff for politisk engasjerte og interesserte kvinner. Onsdag 24. august var et mangfold av kvinner med ulik bakgrunn samlet på Bølgen Bærekraftsenter for å snakke om hvordan vi får flere kvinner til å engasjere seg, stille til valg og ikke minst velges inn i folkevalgte organer. Samtidig som den finske statsministeren måtte forsvare at hun er en ung kvinne med et sunt sosialt liv på fritida.

Etter noen timers dialog ble vi inspirert av dette tverrpolitiske kollegiet – som er undervurdert. Selv om vi kan være uenige i sak og vektlegger forskjellige ideologier, deler vi engasjementet for et godt samfunn, og vi heier på hverandre!

Vi vet at flere gjerne ville vært på møtet. For noen løste det seg ved å delta digitalt. Dette er en av utfordringene for kvinner i politikken: Møtene er på ettermiddagen, midt i middagen, fotballtreningen til ungene, eller leggetiden. Og der vet vi at kvinner oftest tar en større del av ansvaret.

Systematisk ubalanse

Agder har lenge vært en mannsbastion med få politiske rollemodeller for kvinnelige lokalpolitikere. Utvalgslederne i fylket er bare menn, og i Kristiansand ledes bare ett av hovedutvalgene av en kvinne. Vi har bare hatt mannlige ordførere siden Bjørg Wallevik gikk av i 2003. Dermed er det også oftest menn som presenterer og diskuterer politikk i media. Lederposisjonene gir tilgang til å sette agendaen, og høyere godtgjøring. Disse strukturelle forholdene gir mange ekstra plusspoeng til menn i politikken.

Når velgere i tillegg krysser og fører opp menn som slengere, forsterkes ulikheten. Forskning viser at kvinner ofte blir personstemme-tapere, trolig fordi menn får mer mediedekning og spiller på nettverk. Dette trengs det en aktiv holdning for å gjøre noe med, fra partiene, mediene og velgerne: Kryss en kvinne neste gang!

Det er også et mønster at kvinners karrierer i politikken bremser mer opp når de får barn, enn for menn. Omsorgsarbeid og organisering på hjemmebane er fortsatt i stor grad kvinners jobb, og jobb som verdsettes lite og ofte usynliggjøres. Det er fortsatt færre kvinner enn menn i de fleste folkevalgte organer, selv om det går riktig vei. 1 av 5 kommuner har aldri hatt kvinnelig ordfører. Si fra om du finner en kommune som aldri har hatt mannlig ordfører!

En undersøkelse fra Amnesty viser at 2 av 3 politisk engasjerte kvinner opplever hets, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Det gjør at flere kvinner vegrer seg for å delta i politikken, modererer seg i sine uttalelser, eller trekker seg tilbake.

Dette er et problem fordi kjønnsbalanserte og mangfoldige forsamlinger tar bedre beslutninger som speiler ulike grupper i samfunnet, og styrker de folkevalgte organenes legitimitet. Om kvinnene forsvinner, forsvinner også de stemmene og erfaringene som trengs for å lage et system de kan delta i på lik linje.

Hva kan gjøres?

Vi utfordrer alle partier til å drøfte hvordan man kan bryte mønstrene som favoriserer menn. Det handler om å invitere og inkludere, og nominere flere kvinnelige kandidater langt oppe på listene, så vi får flere kvinner i lederposisjoner og verv med avgjørende påvirkningskraft. En kjønnsbevisst strategi er både rettferdig og kan gjøre at flere velgere kjenner seg igjen i listene.

For kommuner og fylker er det viktig å legge politiske møter på dagtid. I kommuner som gjør dette, er kjønnsbalansen bedre.

Representasjon i media er også viktig. Her har redaksjonene stort forbedringspotensial, og bør jobbe med hvem og hva som profileres. Hva slags budskap sender det om de fleste bildene i avisa er av menn, enten i dress eller fotballdrakt?

Heldigvis kan hver og en av oss bidra! Enhver som utfører sine demokratiske plikter, har makt til å endre kjønnsubalansen i politikken. Alt det krever er et kryss.

Møtet vårt var bare begynnelsen på et mer aktivt tverrpolitisk engasjement for flere kvinner og mer mangfold i politikken. Inkluderende politikk blir i det lange løp bedre politikk – for oss alle.

Hildegunn M. T. Seip (MDG),

Ragnhild Wennberg (V),

Neda Blakstad (Ap),

Linn Iren Oland (Rødt),

Adriana Ruiz (Ap),

Sally Vennesland (H),

Sunniva Fekjær (SV),

Irene Solli (Partiet Sentrum),

Kari Henriksen (Ap),

Mette Gundersen (Ap),

Anne Line Møllen (Ap),

Mirijam Goepel (Natur og Ungdom),

Kaisa Hansen Suckow

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.