Kompetansenivået blant lærere i skolen er lavest i mat- og helsefaget og 80 prosent av den lille undervisningstiden «koker» bort i matlaging. Vi mener det er på tide å ta faget seriøst, og tenke nytt rundt bruken av tid i faget. Vi ønsker ikke nok en tapt mulighet for barna og ungdommen vår når kloden «koker» og folkehelsen skranter.
Enormt potensiale
Å etablere god mat- og måltidskompetanse for fremtidens generasjon har trolig aldri vært så aktuelt så nå, med økende sosial ulikhet i helse, klimaendringer og krig som påvirker matforsyning og matpriser. Mat- og helsefaget har enormt stort potensiale for læring knyttet til helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner samt identitet og kultur knyttet til mat og måltid. Men hvordan kan vi få ut det fulle potensialet til mat- og helsefaget, når undervisningspraksisen i mat og helse timene ofte ikke gjenspeiler læreplanen? Det har vi noen perspektiver på.
Det «koker over» på kjøkkenet
Matlaging har lange fagtradisjoner, noe det fortsatt vil ha. Noe mengdetrening trengs, men det bør være en progresjon i læringsaktiviteter i tråd med kompetansemålene i læreplanen. Både lærere og elever påpeker mangel på tid i faget. Forskning viser at det «koker over» på skolekjøkkenet når 80 prosent av den knappe tiden i faget brukes på tidkrevende matlaging ut fra gitte oppskrifter. De delene av læreplanen som omhandler kritisk tenking og refleksjon, forståelse for helsefremmende mat, samt etisk og bærekraftig forbruk for å nevne noe, blir ikke like høyt prioritert. Barn og unge vokser opp i et svært komplekst matmiljø, og påvirkes av sosiale medier og reklame. Nye kostråd er på trappene. For å orientere seg i dette, kan mat- og helsefaget gi elevene noen nyttige verktøy. Alt i faget må ikke gjøres «gjennom matlaging» når tiden er knapp. Vi spør oss om det er mangel på tid som er utfordringen eller om tiden heller kan brukes «smartere»? Vi trenger kompetente lærere som tør å gå motstrøms, ved å utfordre tradisjonene og egen undervisningspraksis.
Praksis må kobles med teori
Mindre tidkrevende matlaging betyr ikke en tydelig teoretisk undervisning, men større fagliggjøring av undervisningen. Vi går ikke imot en praktisk skole, men ikke glem teori i bunn. Lærerne selv ønsker å koble teori og praksis i mat og helsefaget, men gjør det i mindre grad. Elever synes også at å lære om ernæring og helse er interessant. Ved å legge opp til undervisning som i større grad kobler relevant teori til praksis, i en konkret kontekst som er tilpasset elevene og deres nåværende og fremtidige liv, vil man kunne gi elevene kompetanse i å omgjøre kunnskap til praksis i tråd med fagfornyelsen. Vi tror at også teorisvake elever vil mestre dette. Det er mange og store kompetansemål som skal nås i mat og helsefaget, f.eks. knyttet til mat, klima og matsikkerhet. Dette kan kobles til matvarer eller matlagingsprosess, men hvis hovedfokuset alltid blir selve matlagingen, er det en fare for at elevene ikke får nok tid til dybdelæring knyttet til andre viktige kompetansemål.
Mat- og helsefaget har enormt stort potensiale for læring knyttet til helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner samt identitet og kultur knyttet til mat og måltid.
Mer tid til dialog
Det er overraskende lite rom for dialog om fag mellom elever, og mellom lærer og elever i mat- og helsefaget. Lærere mener at dette kan fasiliteres gjennom kombinasjon av praktiske læringsaktiviteter med dialog, der lærer kan stille spørsmål. Det kan også fasiliteres gjennom at eldre elever får et prosjekt som skal løses, der lærer er mentor. Da får elevene rom for refleksjon og diskusjon, og det blir mindre reproduksjon av kunnskap. Elever har rett til å påvirke livene sine, og mat- og helsefaget kan gi de viktig kompetanse som vil hjelpe de til å både kritisk velge ut, i tillegg til å tilberede og nyte helsefremmende og bærekraftig mat for fremtiden. Denne formen for læring vil kunne gi økt forståelse av hvorfor knyttet til faget, ikke bare hva og hvordan lage mat. Det vil gi mer autonomi, motivasjon og læring, og ruste elevene bedre for fremtiden i tråd med Verdens helseorganisasjon sitt livsmestringsrammeverk.
Sats på kompetente lærere
Det trengs en profesjonalisering i skolens minste fag. Høyt kompetente lærere med god læreplanforståelse mener vi er helt essensielt for at elevene skal få best mulig forutsetning for å oppnå den viktige kompetansen sin i faget. Dette samfunnsansvaret bør politikere, skoleeiere og rektorer ta tak i ved å sørge for nødvendige rammer og organisering for å unngå at mat og helse bare blir et kosefag, og en pause fra teori. Det er lett å tenke kortsiktig og nedprioritere faget med stramme kommunebudsjetter, men det vil straffe seg på lengre sikt. Vil du stemme på mat- og helsefaget i grunnskolen og fremtidens borgere i år? Eller gamble på at elevene vinner i lotto med foreldrenes mat og måltidsoppdragelse?