Solgangsbris, krabbegraving, hengekøye og feriepenger er ord som blir hentet frem igjen i denne vår fineste og beste årstid.

Vi blir gladere og mer åpne vi mennesker - nesten litt lettsindige.

Likevel er det enkelte mørke skyer over horisonten vår. Disse inneholder det som heter kommunikasjon, eller heller manglende sådan.

For innen vesentlige og store politiske interesseområder for oss innbyggere, kommuniseres det rett og slett dårlig. Og på enkelte områder mangler kommunikasjonen fullstendig.

Det handler for vår del først og fremst om kommunereformen med alle dens forviklinger. Paradokset her er at, hva gjelder reformens lange behandlingstid, noe alle berørte parter synes lite om, kunne dette faktisk vært unngått. Bystyret i Kristiansand kunne avgjort og fått saken ferdigbehandlet for lenge siden, dersom det hadde latt Søgne og Songdalen få avholde sine folkeavstemninger.

Men nei. Det ville flertallet i bystyret ikke. Med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen, ser det ut til at man ønsker å trekke den uavklarte situasjonen så langt som mulig ut i tid.

Vi har i lang tid nå vært gjennom en reise som nærmer seg slutten, og som har skapt polariserte interesse- og forsvarsgrupper. Søgne, Songdalen og Kristiansand. By mot bygd, bygd mot by.

Innen vårt demokratiske system er det å ha forskjellige meninger sentralt, slik at man kan diskutere seg frem til gode løsninger.

Slik er teorien, og slik fungerer den svært ofte. Og både teori og praksis i vårt land og i sammenliknbare land, sier at når alvorlige saksbehandlingsfeil er gjort underveis i en sak, må ikke dette bare glemmes og gjemmes. En «bakover-tanke» slik enkelte kaller dette, skal kunne rettes opp igjen og gi rettferdighet for lover og regler slik man forventer i et demokratisk styrt land.

«En uryddig sammenslåingsprosess må ikke overstyre alle gode argumenter for innbyggerne i kommunen» brukes som argument. Man ønsker altså å byttehandle en alvorlig saksbehandlingsfeil med gode argumenter for innbyggerne i en fremtidig storkommune må vite.

Hvis tilfeldighetene fikk råde slik som her, hvordan ville da demokratiet kunne bestå?

Som dette eksemplet viser, er debatten omkring kommunesammenslåing - og oppløsning, en debatt der motsetningene er store og oppfatningene svært ulike.

Foran oss nå ligger det to avgjørelser som begge skal tas av Stortinget.

1) En lovendring i Inndelingsloven som skal avklare mer presist om man skal kunne avholde folkeavstemning om oppløsning av en kommune eller ikke.

2) Om en folkeavstemning i S/S skal danne grunnlag for om Stortinget skal vedta en oppløsning av Kristiansand kommune.

Så enkelt, og så vanskelig, der altså særdeles viktige avgjørelser skal tas. Avgjørelser som for alle kommunens innbyggerne vil ha innvirkninger på vår egen, og ikke minst våre etterkommeres fremtid.

Facebook-gruppen «Ja til Søgne i Kristiansand» fremholder i en mening i Fvn den 06.06. en rekke udokumenterte påstander. Disse skal få stå nesten uimotsagte. De taler for seg selv.

By-gruppens egen nett-side, som ble behørig annonsert og proklamert åpnet for snart et år siden, står imidlertid helt tom. Ikke én mening eller én artikkel. Gruppens egen definisjon av sitt kommende arbeide var «å være en positiv og etterrettelig kraft i debatten omkring Søgne som en fortsatt sterk og vital bydel i Kristiansand kommune». Det kan vi ikke se at gruppen har bidradd til og oppnådd.

«Vi som vil ha Søgne kommune tilbake presenterer så langt 142 kronikker, debattinnlegg og ytringer på vår nettside - min-kommune.no.

Her finnes lite «blind patriotisme, som gjør seg best på Facebook og gutterommet», som by-gruppen hevder, men dokumenterte opplysninger innen de tjenesteområdene som finnes i en kommune. Heller ikke finnes «eventyr-følelser» i vårt arbeide som gruppen så morsomt forsøker å illustrere.

Vi er trygge på at våre argumenter og dokumentasjon holder mål. Også for dem ser ut til å verken ville se eller høre.

Hva så, og hva med sammenblandingen innledningsvis om sommerens snarlige komme?

La oss alle bruke litt tid i hengekøya nå fremover til å bestemme oss for at sak skal være sak, og at argumenter som brukes skal grunngis og dokumenteres. Ingen påstander eller udokumenterte meninger.

Da vil en endelig avgjørelse om kommuneoppløsning våren 2024 bli langt lettere å forholde seg til for begge parter og ikke minst for kommunenes innbyggere.

Enn så lenge, og til dere alle sammen, en riktig god forsommer.