Derimot er det riktig som Udjus skriver at matproduksjon gir klimagassutslipp. Jordbruket i Norge står for cirka 9,4 prosent av klimagassutslippene. Omtrent halvparten av dette, det vil si omkring 4,5 prosent, stammer fra metanutslipp fra husdyr.
Men i motsetning til klimagassutslipp fra fossilt karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år, og som slippes ut i atmosfæren – og kan bli værende der i over 1000 år, brytes metanutslipp knyttet til kurap ned allerede etter 12 år og tas opp igjen i kretsløpet. Så lenge man ikke øker bestanden, så bidrar altså ikke biffkjøttet til mer utslipp. Og i Norge er antall storfe siden 1939 nesten halvert, metanutslippene er redusert med 18,5 prosent. Samtidig har både melkeproduksjonen og kjøttproduksjonen økt. Det er altså helt feil at vi må spise mindre kjøtt i Norge for å redusere klimagassutslippene.
Udjus bør og merke seg at det er fra flere miljø rettet kritikk mot manglende faglighet i arbeidet med de nye kostholdsrådene knyttet til temaet bærekraft og klima. To forskere ved NIBIO, Arne Bardalen og Audun Korsæth, har trukket seg fra arbeidet underveis fordi de mente det var for faglig svakt. Bardalen har pekt på at det gir lite mening å sammenligne Norge med for eksempel USA og Nederland.
Jeg er derimot enig med Udjus i at landbruket også må ta sin del av ansvaret for klima. Derfor er det et stort potensial i å utvikle nye, norske fôrtilsettinger og forbedre næringsinnholdet i gress, noe som kan redusere utslippene ytterligere. Jeg mener det er mye bedre å fokusere på videreutvikling enn på reduksjon, særlig i en verden som trenger mer mat fremover.
Vi må utnytte ressursgrunnlaget vårt også i fremtiden, og der spiller animalske varer en viktig rolle. Og da kan man ikke bestemme seg på forhånd at det må reduseres. Løsningen ligger i å produsere mer av det vi har et ressursgrunnlag til, og da går det heldigvis an å tenke vinn-vinn – vi kan styrke både grønt næringen i Norge samtidig som vi opprettholder en bærekraftig norsk kjøttproduksjon.
Det jeg er mot, er kostholdsråd og politikk som i praksis bygger ned norsk landbruk og norsk matsikkerhet.
Norsk planteproduksjon som kålrot, poteter og gulrot har potensial til å øke. Men de grønnsakene vi kan dyrke i Norge, kan i liten ernæringsmessig grad erstatte kjøtt som proteinkilde. Derimot kan det erstatte importerte varer som avocado og tropiske frukter. Løsningen på dagens globale utfordringer er altså ikke at vi i Norge spiser mindre kjøtt, egg og melk, varer vi har gode forutsetninger for å produsere selv.
Nesten 4/5 av alle plantekalorier som nordmenn får i seg er importert. Av de kaloriene vi får fra kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter er 9/10 derimot norske. Vi er for det meste selvforsynte med husdyrprodukter.
Det å endre nordmenns kosthold over til betydelig mer vegetarisk og vegansk vil bety at vi må øke massivt importen av matvarer fra utlandet. Dette igjen gjør oss ekstremt sårbare når kriser og kriger inntreffer og importen stopper opp.
For oss i Senterpartiet er det ikke aktuelt å legge ned en stor del av den matproduksjonen som holder liv i oss. Vi vil derimot styrke landbruket i hele landet for å sikre oss mat i fremtiden. Det kan vi gjøre samtidig som vi gjør en nødvendig innsats for bærekraft og klima.
For oss i Senterpartiet er det ikke aktuelt å legge ned en stor del av den matproduksjonen som holder liv i oss.
Når vi skal gjøre tiltak for en mer bærekraftig matproduksjon, må vi ikke lulle oss inn i en fantasi om at vi kan produsere det samme i Norge som i land med et mildere klima. Vi må derfor både ta hensyn til klodens klima og det norske klimaet.
Kjøtt og fisk i kostholdet vårt gjør det mulig å bli helt selvforsynte dersom det er målet. En nasjon av veganere vil derimot føre oss inn i matkrise. Alternativet er massiv import av proteinrike planter. En forskningsrapport fra NMBU viser at 6,5 millioner dekar utenlandsk jord måtte bli brukt til dette formålet om nordmenn flest ble veganere.
Det er fordi mange av disse plantene ikke vokser så godt her til lands, men vi mennesker trenger jo protein. Det er ikke særlig solidarisk eller forsvarlig å basere kostholdet vårt på matdyrking på utenlandsk jord i en mye større grad enn vi allerede gjør i dag.
Jeg er opptatt av at folk skal ha et variert kosthold. Jeg ser ikke noen motsetning mellom dette og at folk skal kunne spise norsk kjøtt med god samvittighet. Det jeg er mot, er kostholdsråd og politikk som i praksis bygger ned norsk landbruk og norsk matsikkerhet.