Debatten om skjermbruk i skolen er ikke et feilspor

Han frykter at politikerne skal overstyre skolen og lærernes metodefrihet. Vi er enige i at det ikke er politikernes jobb å bestemme hva som skal skje i klasserommet, men vi er ikke enige i at debatten om mindre skjermbruk er et feilspor. Vi mener det er behov for mer balansert bruk av digital teknologi i skolen og tydeligere rammer for hvordan skolene kan håndtere digitaliseringen i klasserommet. Det er både viktig og riktig at politikerne kommer på banen i denne diskusjonen. Digitaliseringen av skolen har gått på bekostning av noe, og det er politikerne som har mandat til å gjøre noe med det.

Debatten om mindre skjermtid i skolen er et feilspor

Vi er begge lærerutdannere i norskfaget. I tillegg er vi begge foreldre til barn i kristiansandsskolen og observerer hva som skjer fra et foreldreperspektiv. Vi vil på bakgrunn av dette bringe inn noen perspektiver i debatten.

Vi vet at parallelt med at skolen har blitt digitalisert, så har tilgangen på læremidler i skolen gått ned. NIFU har på oppdrag av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening nylig kartlagt læremiddelsituasjonen i den norske skolen. Denne kartleggingen viser at kun 17 prosent av skolene i Agder har nye og oppdaterte læremidler i alle fag tilpasset ny læreplan. 10 prosent av grunnskolene i Agder har ikke læremidler i noen fag. 80 prosent av skoleledere i grunnskolen oppgir at økonomi er årsaken til at de ikke har kjøpt inn læremidler. Satsingen på digitaliseringen binder opp midler slik at skolen ikke har penger til å kjøpe læremidler.

Som foreldre til barn i skolen har vi sett hva mangelen på læremidler fører til. Ungdomsskoleelever må google for å finne informasjon når de skal forberede seg til en prøve eller skrive en oppgave. De mangler læremidler som forklarer sentrale fagbegreper og gir innføring i faget. De har rett og slett ikke den støtten som en lærebok i et fag kan gi, og foreldre har vanskeligheter med å følge opp og følge med på det faglige arbeidet. Mange skoler har kun digitale læremidler i fagene. Ifølge NIFU-rapporten som vi omtalte ovenfor, sier 42 prosent av skoleledere i grunnskolen at de har kjøpt inn mest digitale læremidler og mindre trykte. Som foreldre ser vi at elevene gjør leseleksa og andre lekser på skjerm. Leseopplevelsen er ofte preget av stress og lite ro – både for barn og foreldre. Spørsmålet en må stille er om Chromebook eller Ipad er et godt lesemedium for elevene. Ei fysisk bok har tross alt andre kvaliteter.

Leseforskere peker på at lesing på skjerm gir mindre konsentrasjon og leseforståelse. Dette gjelder særlig for lesing av lange tekster og tekster med mye informasjon. Flere studier viser at leseforståelsen blir dårligere når man scroller enn når man ser teksten analogt. Lesing av digitale tekster fremfor lesing på papir fører også til at lesere overvurderer egen forståelse, noe som viser seg i mer skumlesing og lavere konsentrasjon om innholdet (Stavangerdeklarasjonen om lesingens framtid). Selv om det er en utfordring å tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag når digitaliseringen i skolen går raskere enn forskningen på feltet, finnes det mye forskning om lesing på skjerm og lesing på papir, og det er denne forskningen politikerne virker å lene seg på når de nå vil skjerme de minste barna litt fra skjermen.

Vi vet altså at lesing i bøker gir bedre leseforståelse og fremmer leseferdigheter, allikevel foregår altså stadig mer av lesingen på skolen (og hjemme) på skjerm. Vi er ikke imot at elevene leser på skjerm. Det står i læreplanen at elevene både skal lære å lese på skjerm og papir. I noen tilfeller kan digitale tekster til og med ha en positiv innvirkning på forståelse og motivasjon. Men vi er bekymret for at det kan virke som at elevene nå har bedre tilgang på skjerm enn bøker.

Den digitale teknologien påvirker elevenes leseopplæring, leseferdigheter og holdninger til lesing. Den siste tiden har flere leseundersøkelser vist at leseferdighetene til norske elever er blitt dårligere. PIRLS 2021 viser at flere elever enn tidligere ligger på laveste nivå i lesing. Agder ligger signifikant under landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing. Parallelt med at elevene leser mer på skjerm, så går altså leseferdighetene ned. I PIRLS 2021 oppgir 98 prosent av lærerne at de bruker digitale enheter i leseopplæringen. Samtidig oppgir norske elever lavest leseglede av alle de 65 landene som deltar. Tilgangen til bøker har sammenheng med holdninger til lesing. Det vet vi fra flere studier. Derfor er skolebibliotekene så viktig i skolen. Det kan bidra til at elevene velger å lese av egen lyst. Lystlesing av skjønnlitteratur gir bedre leseferdigheter, også digitale leseferdigheter.

I Sverige har politikerne nå satt av godt over én milliard kroner for å balansere bruk av skjerm i skolen. Pengene skal brukes til å bemanne alle skolebibliotek, kjøpe inn bøker til skolebibliotekene og kjøpe inn lærebøker. De kaller det for et krafttak mot lesekrisen og vil ha mindre skjerm og mer perm i skolen. Beslutningen er gjort på bakgrunn av forskning og offentlige utredninger. Vi mener at et lignende krafttak for lesing må tas her i landet. Vi trenger tydeligere rammer, og det må settes av mer penger til fysiske bøker og læremidler i skolen slik at lærerne kan velge det beste av skjerm og perm. Det er politikernes mandat.