Som skoleleder og lærer med lang erfaring med bruk av læringsteknologi opplever jeg for tiden en svært polarisert, unyansert og til dels kunnskapsløs debatt om såkalt skjermtid i skolen. Dersom politikerne nå skal overstyre skolenes og lærernes metodevalg, er vi ute å kjøre. Det jeg i stedet håper vi kan få til er en god debatt om bruken av læringsteknologi.

Skjermtid – hva er det?

Mye av debatten preges av noen som hevder at man bør ha mindre skjermtid i skolen. La oss først dykke litt i akkurat begrepet skjermtid. Mye av problemet i debatten ligger i den unyanserte bruken av selve begrepet.

Jeg kan forstå at noen mener vi bør ha en grense for hvor mye tid barn bør bruke på skjerm, men det er viktig at vi i debatten skiller mellom ulike typer skjermbruk. Det bør handle mer om hva skjermen brukes til enn hvor mye tid barn og unge bruker der. Det er stor forskjell på bruk av skjerm til pedagogiske formål enn eksempelvis scrolling på mobilen. Det er påfallende at svært mange av de som uttaler seg i debatten om skjermtid i hovedsak mener problemet ligger i skolen og at løsningen er å kutte skjermtid der, når det største problemet egentlig er det antallet timer barna bruker på skjerm på fritiden.

Vi må slutte å snakke om skjermtid generelt, men heller snakke om de ulike måtene å bruke skjerm på.

Bruk av digitale verktøy i skolen

Jeg opplever at både sentrale myndigheter og Kristiansand kommune er tydelige på at det ikke handler om mengden, men god bruk av digitale verktøy. Bruk for å understøtte læring, for å tilføre læringsprosessene nye muligheter. Vi bruker teknologi der det kan tilføre noe ekstra i læringen, og bruken er aldri et mål i seg selv. Debatten bør handle om hvordan vi kan bruke verktøyene på en best mulig måte i skolen, der man balanserer digitale, analoge og praktiske verktøy og arbeidsmåter. Akkurat som i livet ellers.

Læringsteknologi og lek hos de yngste elevene

Det er særlig de yngste elevene enkelte bekymrer seg over mht. bruk av skjerm. Lærer Mari «BokstavMari» Lura Elvedahl er vinner av Gullepleprisen, for over tid å ha benyttet læringsteknologi på en spesielt god måte. Elvedahl arbeider med grunnleggende lese- og skriveopplæring, der digitale verktøy gir en betydelig tilleggsverdi. Hun bruker dette i kombinasjon med konkreter, skuespill, lek m.m. Elevene hennes har lært seg til å bli bedre lesere, gjennom å skrive digitalt. I fjor skrev Maris førsteklassinger 1745 bøker – ved hjelp av parykker, lek, skjermer og hodetelefoner.

Teknologien kan gi muligheter og mestringsopplevelser hos de yngste som papir og blyant ikke klarer gi. En av de viktigste målene i første klasse er å knekke lesekoden, og når elevene får utforske bokstavene, lydene og ordene etter hvert som de skaper dem, gjør det at de knekker lesekoden mye raskere og produserer på et helt annet nivå enn om de må skrive alt med papir og blyant. Det er slik bruk av læringsteknologi vi bør se hos de yngste elevene våre.

Som pedagog har jeg alltid vært opptatt av at læringsteknologi skal benyttes på en god, kreativ måte. Jeg tenker at elevene skal produsere, fremfor å bare konsumere. Teknologien skal gå hånd i hånd med papirbok, saks og limstift, og jeg opplever at svært mange lærere er gode på nettopp dette. Vi bruker teknologi, deriblant skjermen, for å gjøre undervisningen bedre, og vi bruker det med måte!

Tore Mydland

Pedagog og rektor

Styrke kompetansen

Valg av verktøy er en pedagogisk diskusjon som man tar på hver skole, i dialog mellom rektor og lærerne. Skolene har ulike satsingsområder, ulike verktøy og har kommet ulikt i hvordan de bruker digitale verktøy for å understøtte læring.

Lærere med mange verktøy i verktøykassa tar bedre valg. Valg som er tilpasset situasjon, elever og læringsmål. Noen ganger inkluderer dette bruk av digitale verktøy. Valgene som gjøres bør være basert på forskning og erfaringer om hva vi vet virker. Så vet vi jo at endring tar tid, og at ikke all endring er en forbedring. Det hjelper ikke å utstyre elever med hver sin Ipad, chromebook eller PC, dersom verktøyet ikke tilfører læringen en forbedring. Vi bør derfor heller snakke mer om hvordan vi kan få dette til. Det er derfor særdeles viktig at lærernes kompetanse om digitale verktøy utvikles hele tiden, og at skolelederne og skoleeiere legger til rette for dette.

Politikernes rolle

Politikerne sin fremste oppgave er å legge til rette for at det finnes kompetanse, utstyr og tilgjengelig teknologi for alle skolene, ikke å legge begrensninger for kompetente pedagoger. I debatten om bruk av de digitale verktøyenes plass i samfunnet og skolen, må vi slutte å snakke forbi hverandre. Skal du som politiker være kritisk til noe, bør du sette deg godt inn i det du er kritisk mot. Oppsøk en skole og snakk med en skoleledere og lærere som bruker læringsteknologi på en god måte.