Jeg lurer på hvem Mathias og Charlotte har rådført seg med for å ende opp med en slik konklusjon? Har de egenhendig troppet opp på en skole, satt seg ned med en håndfull erfarne lærere og fått råd om at skoleløpet bør starte skjermfritt? Jeg har vondt for å tro det.

For meg er det som å si at i stedet for å bruke traktor på bondegården skal vi nå tilbake til hest, bare fordi det høres bonderomantisk og koselig ut. Hesten bruker ikke en gang fossilt drivstoff og er jo nærmest som en E-traktor å regne, bare enda mer miljøvennlig. Men for et slit og for et lite bærekraftig jordbruk det ville blitt!

Slik er det også med nyvinninger til bruk som hjelpemiddel i skolen. Læringsbrett, som noen velger å kalle en iPad, er et fantastisk verktøy!

I stedet for å stemme ut skjerm, som dyktige og høyt utdannede mennesker har brukt tusenvis av timer og kroner på å utarbeide programmer til, må vi heller snakke om hva vi vil at det første året på skolen skal inneholde.

Lek og aktivitet er i vinden. Hva med å legge premissene på en helt ny måte? Det trenger heller ikke å koste mer, hvis det er det som teller mest, og det gjør det dessverre alltid i skolen.

Hva med å la 1. trinn være noe helt for seg selv, legge vekk alle andre mål enn i lesing, skriving, regning og sosial kompetanse. Bort med fag! Inn med lek og moro! Bli, vær og få en venn!

La elevene bruke skjerm til å lære seg bokstavformene, lese, telle og skrive tall, som ett av mange pedagogiske hjelpemiddel på vei mot målet, sammen med papir og den gode, gamle blyanten. Skjermen er en gyllen mulighet for både å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, motivere og variere.

Randi Tobiassen

Lærer på Fagerholt skole

Det er ikke for mye skjerm på skolen som er problemet. Det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i, hverken som mor eller førstetrinnlærer. Det er når barna kommer hjem, timene før vi voksne kommer hjem fra jobb, timene når jeg er trøtt og ikke orker å være en aktiv mamma. Det er DA taksameteret tikker.

Minuttene barna bruker på skjerm hjemme er skyhøyt sammenlignet med tiden som brukes til læring via skjerm på skolen. Og mange av spillene som spilles hjemme er dessuten omtrent uten læringsutbytte, passivt og stillesittende for en kropp i sin mest aktive alder. Men sosialt og gøy er det definitivt!

Det er ikke mange år siden alle skoler punget ut og lovet en «dings» til alle elever. Vi kan sikkert bli bedre på å bruke ressursen enda bedre, men vil vi virkelig tilbake til slik det var før? Det finnes et eldorado av pedagogiske programmer på skjerm som det er forsket på at gir svært gode resultater, og elevene elsker dem!

Jeg mener vi heller må få en ny start på skoleløpet. La elevene være aktive, skrive bokstaver med kritt, blyant, maling, kvist og småstein. La de utfolde seg og være nysgjerrige og lekne, men ikke ta fra de et godt supplement og hjelpemiddel i begynneropplæringen, bare fordi det hørtes flott ut i en valgkamp. Kanskje skolene vil spare noen kroner, fra pad til pung, men er det verdt det?

Og hva så med oss enkle sjeler med pedagogutdanning? Vi vet hva som motiverer. Det vet ikke en nyinnsatt ordfører og varaordfører som spiller på alle foreldres dårlige samvittighet i sin kamp om stemmene i en valgkamp.

Det funket jo, så gratulerer! Men la oss håpe at skolen nå blir enda bedre enn før ved at de som faktisk jobber i klasserommene, får være med å bestemme hva som skal skje der.