Slike saker står ofte i kontrast til avisens vinspalter som kan gi inntrykk av at bare vinen er god nok etterlater den seg kun helsegevinst. Nylig kunne vi lese i Fædrelandsvennen at sykehusinnleggelser som følge av alkoholbruk har økt med 40 prosent fra 1990. Ruskonsulentordningen ved Sørlandet sykehus (ARA-SOMA) som beskrives er en glad sak. Samtidig synliggjør saken utfordringer som gir grunn til å stille spørsmål knyttet til ressursbruk i helsevesenet og hvorfor vi må snakke mer om alkoholbruk.
– Mange er i krise, og temaet kan være sårt å diskutere
Et tilbakeblikk:
Fra jeg var 16 til jeg var 35 var jeg en storforbruker av helsetjenester på grunn av alkoholskader. Jeg drakk slik at jeg skadet meg og havnet på sykehus. Fellestrekket ved sykehusinnleggelsene mine var at alkoholbruken min ikke ble tematisert.
Når jeg kom inn med tre i promille med store ansiktsskader eller beinbrudd snakket man ikke om det som hadde vært bakgrunn til skaden.
Jeg vet selvfølgelig ikke om dette ville medført endring, men vi skylder pasientene å formidle kunnskap om hjelp som finnes. Når en overvektig kommer inn med utslitte knær snakker man om muligheter for vektreduksjon. På samme måte må vi påpeke sammenhenger mellom helseskader og alkoholbruk, ikke for å påføre skyld eller skam, men for å gi god informasjon om hjelp og muligheter som finnes.
Medaljens bakside
Vi vet mye om omfanget av og konsekvensene av alkoholbruk i befolkningen, 250.000 nordmenn har alkoholmisbrukslidelse. Mange bor sammen med barn og pårørende. 90.000 barn har en oppvekst negativt preget av voksnes alkoholbruk. Selv om antall pårørende er vanskelig å tallfeste, anslås det at bak hver person som strever er det mellom 1 og 7 pårørende som berøres.
Alkoholens skader og konsekvenser berører derfor store deler befolkningen på ulike måter, i tillegg kommer alle helseskadene. Helsedirektoratet utalte i 2019 at fremover vil vi få 1100 dødsfall i året knyttet til alkohol, og mange andre negative effekter for fysisk og psykisk helse, som økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, luftveissykdommer og leversykdom. Det finnes ikke noe annet rusmiddel som påfører så mange brukere, pårørende, barn og omgivelser mer skader og lidelser.
Eldres rusbruk bør bekymre oss
I Norge oppgir åtte av ti eldre mellom 60 og 79 år at de drikker alkohol. Selv om vi har en tendens til å være opptatt av å diskutere unges rusbruk, er det slik at eldre i dag drikker oftere enn yngre. For 10 år siden kom stortingsmeldingen «se meg». I denne kan vi lese:
I Norge har alkoholkonsumet økt mest blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år. I denne gruppen er alkoholbruken doblet de siste tiårene.
– Arendalsuka tilrettelegger for mye for fyll
Dette er en beskrivelse av dagens 60-åringer, en generasjon som har hatt et liberalt forhold til rusmidler i hele sitt livsløp. Det vil påvirke helsen deres. Befolkningsframskrivinger tilsier at vi om få år kan ha 83.000 eldre med en problematisk og ofte helseskadelig alkoholbruk.
Vi må tørre å snakke om at god og dyr kvalitetsvin også gir skrumplever og kreft.
Det er nærliggende å tenke at mange eldre i denne gruppen har somatiske sykdommer og/eller medikamentell behandling. Vi vet at de aller fleste over 65 drikker alkohol, samtidig er det slik at 67 prosent av eldre over 65 går på fem eller flere medikamenter. Meg bekjent er det svært få (eller ingen) medikamenter som anbefales tatt med portvin. En eldrebølge på jakt etter lykkepromille, med fulle medisindosetter, er en dårlig kombinasjon som gir helseskader.
Et presset helsevesen
Helsepersonellkommisjonen kom i fjor med sin utredning knyttet til utfordringer i morgendagens helsetjenester. Vi mangler i dag kvalifisert helsepersonell mange steder, og utfordringene blir større i fremtiden. I utredningen kan vi lese at vi er det landet i Europa som har flest ansatte i helsevesenet pr. innbygger, og vi ligger i toppen når det gjelder bruk av offentlige midler i helse. Dette er en vekst som ikke er bærekraftig fremover da andelen av befolkningen som er i arbeid vil reduseres, færre hender skal yte helse- og omsorgstjenester til flere.
Vi må tørre å si at alkoholbruken i den eldre delen av befolkningen truer bærekraften i helsevesenet vårt.
Det er tøffe prioriteringer i dagens helsevesen, og det vil bli tøffere fremover.
Sett opp mot det utfordringsbildet blir det tydelig at vi må bli bedre til å forebygge alkoholskader, derfor er ARA-SOMA viktig. Imidlertid kan det tenkes at sykehusinnleggelser kunne vært unngått om befolkningen var mer bevisst sammenhengen mellom alkohol og helseskade.
Media har et ansvar
Jeg blir glad når media omtaler utfordringer knyttet til alkoholbruk. Slike saker står ofte i kontrast til avisens vinspalter som kan gi inntrykk av at bare vinen er god nok, etterlater den seg kun helsegevinst. Det er på høy tid at baksiden av medaljen belyses. Vi må tørre å snakke om at god og dyr kvalitetsvin også gir skrumplever og kreft. Vi trenger også at media i enda større grad omtaler utfordringer knyttet til alkoholbruk hos rødvinsmarinerte foreldre og besteforeldre. Vi kan ikke fremover bruke 20 prosent av sykehuskapasiteten på alkoholskader, og vi må tørre å si at alkoholbruken i den eldre delen av befolkningen truer bærekraften i helsevesenet vårt.