Virkeligheten er som følger:

Oppvekstsektoren i Kristiansand må spare penger. Tallene viser også at Kristiansand har en dyrere skolestruktur enn sammenlignbare kommuner. Nå går debatten om nedleggelse av skoler.

Så et tankeeksperiment:

For å spare penger foreslås det å legge ned en skole på Gimlekollen eller Randesund eller en annen bydel med mange ressurssterke foreldre. Hva hadde skjedd? Trolig sterke protester. Med gode argumenter fra høyt utdannede foreldre. Systematisk jobbing inn mot beslutningstakerne i de politiske partiene. En bevisst strategi overfor media. En kampanje i sosiale medier.

Men tilbake til virkeligheten:

Den skolen som diskuteres å legge ned ligger på Øvre Slettheia. Og hva har skjedd?

Nesten ingenting. Foreldrenes arbeidsutvalg har sagt ifra. Det samme har enkelte beboere gjort gjennom leserinnlegg. Ellers har det stort sett vært stille.

Det kan selvsagt skyldes at folk på toppen av Slettheia ikke er så opptatt av skolen sin. At de ikke ser så mørkt på lenger skolevei for sine barn. Eller at de ser poenget med at oppvekstsektoren må spare penger og at dette må føre til endringer i skolestrukturen.

Men det kan også være en annen forklaring. At mange av de som bor på Øvre Slettheia ikke er så godt kjent med beslutningssystemet i kommunen. At en del av dem ikke helt vet hvordan man på en effektiv måte argumenterer og protesterer mot forslag som går utover deres nabolag. At de fleste kanskje ikke kjenner så mange politikere. At de færreste kanskje har vært på et gruppemøte til et politisk parti for å legge fram eller kjempe for eller mot en sak.

Det er i alle fall grunn til å spørre om dette kan være noe av forklaringen på de få protestene. Over halvparten av de som bor i bydelen er innvandrere eller hadde innvandrerforeldre. Og som vi skrev om i en tidligere utgave av serien Byen vår, er dette en av de aller fattigste bydelene i Kristiansand. Mer enn ett av fire barn på Øvre Slettheia vokser opp i fattigdom. Bare Kvadraturen har en høyere andel. I andre enden er det rundt fire prosent av barna på Presteheia og Ytre Randesund som vokser opp i lavinntektsfamilier.

Tallene viser også at andelen ressurssterke foreldre er mindre enn i andre deler av kommunen. Innbyggerne i bydelen har relativt sett lav utdannelse og inntekt. Kanskje er det fremste fokuset for mange av disse voksne ikke å delta i samfunnsdebatten, heller ikke når det handler om deres egen skole, men å sørge for at barna har mat og det aller mest nødvendige i hverdagen.

I så fall bør politikerne i Kristiansand tenke seg om i denne saken.

Og det har de anledning til å gjøre. En utredning er bestilt, og til høsten en gang kommer det en sak til politisk behandling. Der skal konsekvenser for både skolemiljøet og lokalmiljøet rundt skolen vurderes.

Den utredningen bør leses og vurderes grundig.

Skolenedleggelser er en av de vanskeligste sakene for politikere å ta stilling til. Nødvendige innsparinger møter da på sterke reaksjoner fra direkte berørte familier. Men selv om tilbakemeldingene denne gang ikke har vært av det voldsomme slaget, er det ikke sikkert at det er klokt å vedta denne nedleggelsen.