Tiltakshaveren Havgul henviser til FNs klimapanel som bakgrunn for dette prosjektet. Vi har ikke funnet noe i Havguls formål om at de skal bidra til å redde verdens klima. Det er åpenbart et «bekvemmelighetsflagg». Norge har overskudd av fornybar kraft og det er ikke dokumentert at eksport av norsk kraft vil redusere CO2-utslipp.

Monner lite

Forventet produksjon i Lillesand på ca. 35 GWh vil utgjøre ca. 0,01 promille av EUs kraftbehov. Det monner lite...

Bransjen opplever en trippelskvis: Lave priser, stramt finansmarked og eiernes krav om utbytte.For sitt prosjekt i Birkenes, oppgir tiltakshaveren E.on produksjonskostnaden til ca. 65 øre pr. kWh.

Så vel norske som svenske og danske analytikere mener strømprisene vil flate ut eller reduseres de nærmeste årene, dvs. 25 — 30 øre pr. kWh. Prisene for elsertifikater beveger seg også nedover mot 10 øre pr. kWh og det advares mot muligheten for priskollaps. Ut fra dette blir tapet minst 25 - 30 øre pr. kWh. Det er ikke bærekraftig.

Lite realistisk

Å begrense terrenginngrepene i mulige problemområder som et avbøtende tiltak, er lite realistisk. Ved bygging av vindkraftverk - uansett størrelse - er det mange minimumskrav til infrastrukturen som må oppfylles.

Forventet produksjon i Lillesand på ca. 35 GWh vil utgjøre ca. 0,01 promille av EUs kraftbehov. Det monner lite...

Havgul hevder adkomsten til planområdet som enkel. Det trengs «bare litt utbedring her og der». Det er overfladisk. Turbinleverandøren Vestas krever 17 tonns akseltrykk for adkomst- og internveier. Stigningen på veiene kan være maks 8o (ca. 14%) I svinger med radius på minst 40m kan den bare være 30. Dette vil bety høye skjæringer og store fyllinger i stigningen opp mot planområdet. Ikke bare blir det inngrep i naturen, men det vil også medføre store hindringer og fare for beitedyr, hjortedyr o.a. pattedyr.

Erosjon

Trær og busker må fjernes, ikke bare for selve veitraseen, men også for fyllingene og innenfor overkanten av skjæringene for å hindre at de raser ned i veien pga erosjon.

Det vil derfor bli flere titalls meter ryddefelt. Det er en vesentlig konsekvens som ikke er utredet eller vurdert.Hvordan avvirkningen av trevirket skal benyttes, er ikke berørt. Enda en mangel.

Trær og busker må fjernes, ikke bare for selve veitraseen....

Havgul oppgir arealbeslag på 1 da pr. oppstillingsplass. Bransjens lobbyorganisasjon Norwea oppgir i sitt «Faktaark nr. 2» oppstillingsplassene til ca. 4 da. Men for å plass til hovedkran (crawler crane) kreves 11m bredde på internveiene. Oppstillingslasser må ha opptil 50m avstand til fundamentet og kan bare ha en helning på 20 . Fyllinger i ytterkant kan ha en helning på maks. 450. Å oppfyllle dette, gir lite rom for å unngå myrområder og begrense inngrepene.

Elg, hjort og rådyr

Det opplyses at det er god bestand av elg, hjort og rådyr i området. At utreder konkluderer med at det er lite som tilsier at vindturbiner i drift medfører noen vesentlig skremselseffekt for arter som elg, hjort og rådyr og at omfanget i driftsfasen derfor vurderes som lite negativt, er ikke i samsvar med ny kunnskap.

Erfaringer med store vindturbiner fra Sverige, viser at elg (og tamrein) i omfattende grad unnviker vindkraftverk. Elg har dårlig syn og er avhengig av lukt og hørsel for å unngå rovdyr. De holder seg derfor i stor grad utenfor vindkraftverkene. Det er rimelig å anta at elgen i Agder vil gjøre det samme.

Innlegget er forkortet. Red.