Det var en slukøret gjeng med ordførere som møtte pressen på Hotel Norge i Lillesand tirsdag morgen. Ingen ville formelt sett oppgi tanken på en storkommune. Men det var liten tvil om at verken Arne Thomassen i Lillesand eller Anders Christiansen i Birkenes så noen farbar vei fremover. Målt opp mot hvor mye ressurser og prestisje de alle har lagt ned i prosjektet Nye Kristiansand, sto Christiansen for dagens understatement da han på stillferdig vis sa: «Det er jo litt synd at det ikke ser ut til å bli noe i denne omgangen, i alle fall».

Akkurat da var spenningen større på vestsiden av byen. Så lenge tallene viste at bare 37 prosent hadde deltatt i folkeavstemningen i Songdalen, så noen et håp om at et flertall i kommunestyret der ville gå inn for sammenslåing med Kristiansand. I så fall kunne det være en mulighet for at Søgne ville følge etter. «Jeg vil ikke sitte og se på at Søgne og Songdalen splittes», sa Astrid Hilde i Søgne.

I Birkenes og Songdalen sitter de som stemte nei til en storkommune med et tungt ansvar for å sikre at grendeskolene overlever.

Men så kom meldingen om at tellekorpset hadde regnet feil. Og at valgdeltakelsen ikke var 37, men tett på 47, prosent. Der og da gikk lufta ut av den ballongen.

Ennå er ingen formelle avgjørelser tatt. Mange skal snakke sammen. Formannskapene i alle kommunene skal møtes onsdag. Og så i neste uke. Deretter er det kommunestyrene som dagen før sankthans skal avgjøre om de går for sammenslåing eller fortsatt alenegang. Men resultatet er så godt som klart allerede. Det blir ingen sammenslåinger i kristiansandsregionen. Ikke nå.

Men det betyr ikke at alt blir som før. På Stortinget er det flertall for et nytt inntektssystem. Det innebærer at flere kommuner vil få dårligere råd. Birkenes sliter allerede tungt, og ordfører Anders Christiansen varsler alt nå dyrere tjenester. I Songdalen mener Johnny Greibesland det vil bli et udekket hull på 20 millioner hvert år fremover. I begge de to kommunene sitter de som stemte nei til en storkommune med et tungt ansvar for å sikre at grendeskolene overlever.

I tillegg kommer det som mange oppfatter som en trussel fra Harald Furre i Kristiansand. Men som han selv sier bare er en nøktern beskrivelse av virkeligheten: Kristiansand vil kvitte seg med de interkommunale samarbeidsprosjektene som Kristiansand ikke har nytte av. Ett eksempel er ikt, som Kristiansand i dag drifter for Songdalen og Birkenes.

Og så kommer det strategiske. De i Søgne kommune som har blåst av argumentet om at større enheter gir større styrke, kan nå spørre seg om hvem som skal være Søgnes allierte i kampen for å få en videregående skole på Tangvall. Underveis i forhandlingene fikk Søgne støtte av Kristiansand, Songdalen, Birkenes og Lillesand. Vil de nå fortsette å prioritere denne — for Søgne - viktige kampen?

For regionens del er det sterkt å håpe at både Kristiansand og de andre kommunene vil videreføre mange av dagens samarbeidsordninger. Våre kommuner har mye til felles og hører sammen. Selv om kommunegrensene består.