Det var Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, som først foreslo dette. Deretter hoppet KrF og Venstre etter og vedtok at Norge skal ta i mot 10.000 flyktninger utover kvoten på 2000 som partiene var enig med regjeringen om. Dette er dessverre ikke solidaritet, det er «sminke og falsk fasade» nestekjærlighet.

Virkelig nestekjærlighet

Man kan for den samme kostnaden hjelpe langt flere i sine nærområder, i stedet for noen få i Norge. Virkelig nestekjærlighet er å hjelpe flest mulig, det gjør man i Syrias naboland, ikke i Norge. Symbolpolitikk er ikke nestekjærlighet.

Statistikken viser at med familiegjenforening vil et ja til 10.000 flyktninger faktisk være et ja til mottak av 35.000. Gjennomsnittskostnaden for en flyktning er av Finansavisen beregnet til 4,1 millioner kroner i et livstidsperspektiv, slik at kostnaden kan bli rundt 200 milliarder. I tillegg kommer integreringsutfordringer knyttet til skole, sosiale aktiviteter og arbeidsliv.

Regnestykket forutsetter at 2. generasjon blir full ut integrert, noe vi av erfaring vet ikke skjer. Kostnaden for denne såkalte nestekjærligheten tilsier at dette er uansvarlig.

Vurderer konsekvensene

Denne gangen så håper jeg Stortingsflertallet vurderer konsekvensene og muligheten til å hjelpe flere i sine egne nærområder, og ikke beslutter dette uten å vurdere økonomiske, kulturelle, og religiøse konsekvenser først.

Når den syriske regjeringen får kontroll, og kan fjerne IS, så kan prosessen med å bygge opp igjen Syria begynne. Derfor burde vi heller bruke noe av midlene det koster å gi 10.000 syrere opphold Norge, i Syria og i flyktningleirer i syriske nærområder slik at man kan hjelpe langt flere mennesker. At man kan forsvare å bruke omlag 200 milliarder på 10.000 syrere med familiegjenforening i Norge, fremfor å heller bruke pengene i nærområdene og i Syria (der det ikke er krigshandlinger) syntes jeg er ubegripelig. Det er også underlig å få kritikk av Ap på at vi ikke ønsker å hjelpe, og vise internasjonal solidaritet. Når beviselig vår måte vil gi trygghet, mat og utdanning til langt flere enn med å ta inn 10.000 heldige.

Fortjener hjelp

Sivile kvinner og barn fortjener vår barmhjertighet, og hjelp. Behovet for bistand i flyktningleirene er enormt, vi kan ikke tillate oss å se bort i fra det, fordi det kan være hyggelig for politikere å få anerkjennelse for å innvilge 10.000 flyktninger asyl. Utfordringen er at folk flest avslører disse politikerne, og spørsmålet om hvorfor det er bedre å hjelpe 10.000 i Norge fremfor 100.000 i nærområdene vil forfølge dem. Og det kan bli ubehagelig å måtte stå til rette for.