Scenarietegning er ikke forskning. Det er heller ikke vitenskap. Men det kan være nyttig for det, som en slags høyttenkning om hvordan det går gitt at vi velger den ene eller andre handlemåten. Ikke noen stormakt har holdt seg evig på topp. Kolonimaktenes tid er over, Sovjetunionens likeså. USAs dominans er på hell, og den tidligere kulturkjempen Kina er på vei til å gjeninnta sin posisjon fra mange tusen år tilbake. Både stater, landsdeler og institusjoner kan ha sin storhetstid for deretter å forvitre. Det beste lokale eksemplet er arendalsregionen i seilskutetida. Ikke noe sted i Norge var så viktig mot slutten av 1800-tallet som Arendal. Inntil det sprakk.

Valerie Kubens kommenterer.

Og det er poenget til scenariemakerne. Det kan forvitre og det kan sprekke for oss nå også. Det er ikke mer enn cirka ti år siden vi fikk Node-bedriftene, som er vår tids «seilskute». De kan bli en døgnflue som skaffet oss stor velstand og utvikling og deretter mistet energien. Men det trenger ikke gå slik.Eyde-bedriftene har vi hatt siden Sørlandet ble elektrifisert for ca. 100 år siden. Når de fortsatt henger med, er det fordi de har klart kontinuerlig å omstille seg. I våre dagers skjerpede konkurranse går noen få av dem dukken; andre permitterer deler av arbeidsstokken. Men de som overlever gjør det takket være evnen til kontinuerlig produkt— og prosessforbedring. De forsker uavlatelig på nye, bedre og billige måter å jobbe på i konkurranse mot bedrifter ute i verden som higer etter det samme. For det er ikke, som Charles Darwin sa, de sterkeste som overlever, men de mest tilpasningsdyktige.

Og det er det som kommer til å bli avgjørende fremover; evnen vår til å tilpasse oss skiftende krav og betingelser. Foreløpig ser det ut til at vi kan hvile i trygg forvissning om at vårt internasjonaliserte næringsliv klarer sin del av jobben. Verre er det med dem som skal levere rammene som de og vi skal operere innen. Politikerne. Det spørs om de er innforstått med kravet om tilpasning. Hvis de ikke skjønner alvoret i utfordringene, hvis de henger igjen i tenkning tilpasset fortiden, det er da vi er ille ute.

For dette er årsaken til at vi har så dårlige veier i landsdelen. Politikerne skjønte ikke i tide hvor viktig det var. Dette er årsaken til at både Norge og i særdeleshet Sørlandet henger etter i skoleprestasjoner. Politikerne har ikke skjønt hvor avgjørende slikt er. Dette er grunnen til at vi har hatt få barnehager, mye deltidsarbeid og mye utenforskap. Politikerne har ikke skjønt hvor farlig slikt er. Dette er årsaken til at utbyggerne på Hunsøya må vente fire år på å få søknaden behandlet. Politikerne tar for lett på oppgavene sine. Hvordan det skal gå fremover avhenger derfor av om vi klarer å skaffe oss de politikerne som evner å lese sin tid og handle deretter.

Politikerne er blitt vår akilleshæl.