KRISTIANSAND: — Takk for at du spør! Jeg har forandret syn på disse tingene. Tidligere mente jeg at miljøkravene fra norske myndigheter var altfor strenge, ja fordyrende og dumme. Nå tror jeg de strenge miljøkravene fra norske myndigheter kan ha blitt et av våre viktigste konkurransefortrinn. Vi har vært heldige som fikk disse kravene, sier daglig leder i Node Kjell O. Johannessen.
Det er en sur novemberdag, og Fædrelandsvennen ville gjerne høre hva sjefene i Node- og Eyde- nettverkene tenker om rapporten Scenarier 2029 som Iris og Agderforskning står bak.
I det positive fremstidsscenariet for Sørlandet, trekker forskerne fram de to næringsklyngene som en suksessfaktor for landsdelen. I det dystre alternativet har medlemsbedriftenes deres sakket akterut, blant annet fordi de ikke lyktes med å takle klimautfordringen.
Krav, kunnskap, teknologi
Node jobber jo mest med fossil energi. Men ordrebøkene er fulle og været er kaldt. Vil Johannessen snakke om klima nå?
— Glad for strenge krav? Dette må du forklare.
— Jeg tror det er riktig at det vil stilles strengere miljøkrav i fremtiden. Som denne rapporten antyder, må vi tilpasse oss dette for å lykkes som næringsklynge. Se hva som har skjedd i Brasil. Der la man inn som forutsetning at alle kunne konkurrere om å få bore på dypt vann, så lenge borepakkene kom fra Aker eller Nov i Kristiansand. De vet norske myndigheter har stilt strenge miljøkrav, og vi har blitt tvunget til å utvikle teknologi som møter disse kravene.
Spisskompetanse
Johannessen bedyrer at Node egentlig ikke er en olje- og gassklynge, men en høyteknologi- og materialklynge med bedrifter som kan levere til mange sektorer.
— Spesialiteten er å lage store, komplekse, høyteknologiske konstruksjoner. Om disse produserer olje og gass i dag, kan de gjerne lage noe annet i morgen – gjerne innen fornybare energikilder. Vi får ta på oss en del av skylden for at vi forbindes mest med én sektor.
UiA
Strenge miljøkrav er bare mulig å møte dersom det brukes ressurser på forskning og utvikling, som utvikler kompetansen i medlemsbedriftene. Johannessen lovpriser samarbeidet med UiA og Eyde- nettverket. Det snakkes nå om å etablere et nytt materialteknologisk laboratorium på UiA i Grimstad, som skal komme både universitetet og bedriftene til gode.
- Er det sånn at du har akseptert dagens miljøkrav, eller ser du virkelig strenge krav som en positiv driver for ny teknologi?
— Nå håper vi at staten stiller stadig strengere krav på sine prosjekter. Jeg har vært med på å gi innspill på Statoil- prosjekter der vi har spilt inn at kravene bør være enda strengere enn det som foreslås. Den kompetanse vi utvikler når vi løser disse oppgavene, er det vi skal selge også til andre land i fremtiden.
Satser med offensiv miljøstrategi
Eyde— bedriftene har som mål å gjøre Sørlandet til en verdensledende kunnskapsregion for bærekraftig prosessindustri.- Det er en egen drive i Eyde på klima og miljø nå. Nettverket har valgt bærekraft som felles overbyggende strategi for videreutvikling av klyngen. Vi har som visjon at Sørlandet skal være verdensledende kunnskapsregion for bærekraftig prosessindustri innen 2020, forteller Helene Falch Fladmark , leder i Eyde- nettverket.
Denne uken samles nøkkelpersoner i de ni Eyde- bedriftene for å konkretisere den videre miljøstrategien.
Knekker koder
— Vi har kalt det en kodeknekkersamling. Målet er å tenke ut nye prosjekter på tvers av de ulike bedriftene som gjør oss bedre rustet til å møte klimautfordringene. Bedriftene leverer allerede varer som løser klimaproblemene, som Elkem til solcelleindustrien og Vestas til vindmøller. Men vi må jobbe videre med å bli de flinkeste i klassen på mest mulig ressurseffektiv produksjon, påpeker Falch Fladmark.
Eyde- bedriftene har valgt å bruke klimakartet Vision 2050, utarbeidet av World business council for sustainable development, som bakteppe for sin bærekraftige strategi.
— 200 av verdens største bedrifter har samlet seg om denne visjonen og har valgt ni løsninger for å sikre at ressursbruken er innenfor klodens tåleevne innen 2050; for eksempel null avfall, null CO2- utslipp og null energitap. For oss blir det nå viktig å identifisere felles prosjekter for å arbeide mot disse visjonene, påpeker Eyde- lederen.
Tar samfunnsansvar
Eyde- bedriften Alcoa på Lista kan allerede i dag vise til å være den nest grønneste aluminiumsprodusenten i verden. Falch Fladmark sier Eyde nå legger grunnlaget for de fremtidens klimautfordringer.
— Det handler både om samfunnsansvar og langsiktig strategi. Vi opplever ikke den veksten som Node gjør nå, men vi vet at vår tid kommer. Da er det veldig viktig at bedrifter som Elkem, Saint- Gobain, Vestas, som produserer direkte til fornybar energi, bruker tiden vi nå er inne i til å posisjonere seg. Mye av forskningen og utviklingen i disse bedriftene skjer nettopp fra selskapets enheter på Sørlandet, og det gir oss et godt konkurranseforttrinn, poengterer hun.