Det er mange grunner til dette. Norges geografi, klima og bosettingsmønster gjør det nødvendig med en desentralisert struktur for å sikre nærhet til sykehustilbud og trygghet for befolkningen i alle deler av landet. Vi vet også at mindre sykehus har kvaliteter som pasientene verdsetter, for eksempel oversiktlig organisering og bedre samarbeid med kommunene. Sist, men ikke minst, vi venter både en befolkningsøkning og en økende andel eldre — derfor må vi utnytte den sykehuskapasiteten vi har i dag. Vi kan ikke samle all behandling i store sykehus.

Avtale om tettere samarbeid

I forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan ble det inngått en avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Denne avtalen slo fast at sykehusene må samarbeide tettere enn i dag. Store sykehus må for eksempel overlate oppgaver til mindre sykehus for å utnytte felles kapasitet og kompetanse. De små sykehusene kan spesialisere seg og bli fyrtårn for enkeltområder ut i fra kompetanse og pasientenes behov. Med Fritt behandlingsvalg og en mer mobil befolkning vil dette gi sykehusene spennende fagmiljøer, utviklingsmuligheter og økt mulighet for å bli en viktig aktør innenfor det samlede sykehustilbud.

Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag til betegnelser på sykehus - som er regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner. I Sørlandet sykehus vil sykehusene i Kristiansand og Arendal være store akuttsykehus med et bredt akuttilbud. Flekkefjord sykehus er et akuttsykehus som minst skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering og håndtering av akutte hendelser.

Stortinget ba regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

Alle akuttsykehus skal kunne ta imot og behandle pasienter med de vanligste akutte sykdommer, som for eksempel pustebesvær, hjertesykdommer og akutte infeksjoner. For andre sykdommer vil tilbudet kunne variere avhengig av lokale forutsetninger. Noen sykehus vil kunne ha akutt ortopedi, men ikke ta imot pasienter med for eksempel tarmslyng eller blindtarmbetennelse. Andre sykehus kan ha kirurg i beredskap som kan bistå i vurderingen av akutte pasienter, eller skadepoliklinikk som kan behandle brudd og sårskader. Flere akuttsykehus vil fortsatt måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbud på grunn av lange avstander.

Stortinget ba regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

Akuttsykehus med kirurgi

Når det gjelder det fremtidige tilbudet ved Flekkefjord sykehus, slår vi fast at sykehuset fortsatt skal være et akuttsykehus, og at det skal være kirurgi ved sykehuset i årene som kommer. Hva slags kirurgisk tilbud dette skal være må avgjøres lokalt, og her må alle enhetene i Sørlandet sykehus samarbeide om et helhetlig tilbud som gir nok aktivitet til alle sykehusene og trygghet for befolkningen. Det skal lages en utviklingsplan for Sørlandet sykehus i tett dialog med kommunene og andre aktuelle aktører, og departementet har stilt krav om at akuttilbudet ved Flekkefjord sykehus skal være avklart innen 1. april 2017. Det er en ny utdanningsmodell for akuttmedisin under arbeid, den kan det være aktuelt å prøve ut ved blant annet ved sykehuset i Flekkefjord. Dette er et arbeid som vil foregå i flere år framover.

Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for 4 år, fra 2016 - 19. Det enkelte helseforetak, slik som Sørlandet Sykehus vil bruke noe tid for å utvikle hvordan helseforetaket skal fordele oppgaver og funksjoner i framtiden.