Anders Behring Breivik har satt vår tålmodighet på prøve igjen. I løpet av hans fire dager i rettssalen i Skien fengsel har debatten rast i sosiale medier.

Fornuftige mennesker har på Facebook skrevet glødende innlegg om at hele saken har vært en farse. At alt Behring Breivik ønsket var politisk oppmerksomhet. Og at saken aldri skulle kommet for retten.

Det kan være fristende å si seg enig. Særlig etter å ha overvært Behring Breiviks eget absurde innlegg tirsdag. Men det blir for enkelt. Terroristen har rett til å få prøvet vilkårene for en straff som vil vare livet ut. Og han må ikke få anledning til å spre en oppfatning blant sine tilhengere, som faktisk fins, om at han blir urettferdig behandlet og at myndighetene nekter å høre på hva han har å si. Noe av det virkelig imponerende ved rettssaken for fire år siden var roen som senket seg i ettertid. Ingen, selv ikke i de forkvaklede miljøene som sympatiserer med terroristen, har kunnet hevde at han ikke ble rettferdig behandlet eller ikke ble hørt.

Så har vi som har sittet og hørt på ham, hans advokat og vitnene disse dagene, rett til å mene at han ikke har noe å komme med. Samtidig som det er dommeren som skal dømme.

Ga vi ham en talerstol?

Men var det rett av oss i media å dekke saken? Burde vi latt den gå sin gang i stillhet og dermed nektet ham publisitet? Ga vi ham en talerstol?

«Vi tapte igjen», skrev en tidligere kollega i mediebransjen på Facebook. Han mener vi i media ble ofre for Behring Breiviks nøye utspekulerte mediestrategi.

Det siste er med respekt å melde en grov overvurdering av terroristen. Jeg kan i alle fall ikke se at han på noen måte har kommet godt ut av mediedekningen. Og jeg har til gode å se en kommentator som mener han har klart å styrke sin sak i retten.

Men aller viktigst er det at dette er en del av vårt samfunnsoppdrag. Media må være til stede for å rapportere og analysere når den største terroristen i vår historie mener at soningen bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Store mediehus fra Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia og USA har gjort den samme vurderingen.

Samtidig er det ikke vanskelig å se poenget til alle de som mener at summen av dekningen har blitt voldsom. De store mediehusene har tv-overført hele saken. I tillegg kommer direkterapportering i tekst. Og tradisjonelle tv— og radiosendinger har blitt kraftig preget, i alle fall de første par dagene. I tillegg provoserte det mange at den løpende nettdekningen til tider fokuserte på terroristens ansiktsuttrykk og bevegelser. Hver minste bevegelse ble registrert og analysert. Særlig for mange etterlatte må dette ha vært tungt.

Vi tapte ikke. Ikke denne gangen heller.

Men det er grov bom å karakterisere dette som klikkhoreri, slik blant andre SVs nestleder Snorre Valen har gjort. Snarere er det et resultat av den knallharde konkurransen mellom mediene, om å være først og å ha de "beste" sakene. Så vil det være like mange oppfatninger av hva som er en god sak, som det er saker. Og vi skal prise oss lykkelig over at vi ikke lever i et land der en overordnet instans samordner og begrenser den samlede mediedekningen.

Alt i alt. Jeg mener storsamfunnet har håndtert også denne runden av Behring Breivik på en god måte. Vi tapte ikke. Ikke denne gangen heller.