Etter å ha hørt i tre timer på Anders Behring Breivik i Skien fengsel onsdag, er konklusjonen for min del klar: Han lever fremdeles i sin egen, gale verden.

Han hadde muligheten til å styrke sine påstander om at han blir utsatt for nedverdigende og umenneskelig behandling. Og at hans grunnleggende rett til familie— og privatliv krenkes.

Det klarte han ikke på noen måte. I stedet la han i vei om sine politisk forkvaklede teorier, kom med den ene selvmotsigelsen etter den andre og sutret over detaljer i soningen.

Han fremsto mest av alt som en sutrer.

Han mener i fullt alvor at han utsettes for tortur og at ingen andre i Vest-Europa har vært utsatt for verre torturmetoder siden det han kalte "lobotomeringen av nasjonalsosialister på 50-tallet". Like alvorlig mener han at fengselsmyndighetene i fem år har forsøkt å drepe ham gjennom isolasjon. Men i stedet for argumentere for dette, brukte han mesteparten av tiden til å klage over småting. Blant mye annet «den store mentale belastningen» det er å bli påsatt håndjern på en bestemt måte, at han har måttet betale et kopieringsgebyr i fengselet, at han i perioder måtte spise «billige utgaver av Fjordland» til middag – til og med samme middag to dager på rad, at han tidligere måtte vente i opp til 20 minutter på å bruke trimrommet på Ila, at kaffen ofte var kald, at han måtte bruke papptallerkener og plastbestikk og at han måtte høre på beskjeder over høyttaleranlegget som ikke var relevante for ham.

Innimellom gikk det så langt at han ufrivillig ble komisk. Som da han mente alle på Oslo Vest ville mene at billig Fjordland-mat to dager på rad er verre enn torturmetoden Waterboarding (der fanger tror de drukner). Og da han prøvde å forklare hvor alvorlige isolasjonsskader han er påført, ved å vise til at han har begynt å se på Paradise Hotel.

Og så er det alle de himmelropende absurde uttalelsene. Som når han, som drepte 77 mennesker, sier at «Det er prinsipielt feil å utsette folk for lidelser». Eller når han, som drepte 69 deltakere på en politisk ungdomsleir og bombet demokratiets hjerte – Regjeringskvartalet, får seg til å si at «det er veldig farlig hvis folk mister troen på demokratiet».

Når han i tillegg gjentatte ganger sammenliknet seg selv med Nelson Mandela, ble bildet komplett.

Samtidig skal det sies at Behring Breivik er veltalende, i den forstand at han har et stort ordforråd. Han snakket onsdag om påstått "søvndeprivasjon", "reduserte kognitive evner" og om ansatte som i begynnelsen ikke ville "fraternisere" med ham.

Men veltalenhet innebærer ikke logikk. Eller fornuft. Eller evne til å argumentere for det saken egentlig dreier seg om; hvorvidt hans grunnleggende menneskerettigheter brytes. Hans lange innlegg onsdag bar mer preg av et ønske om å få fram sitt politiske budskap, nå som erklært nazist. Og et ønske om oppmerksomhet.

Behring Breivik hadde åpenbart forberedt seg grundig til sitt lange innlegg. Og han var kanskje fornøyd med fremføringen. Men han fremsto mest av alt som en sutrer. Derfor rammes han selv aller sterkest av sitt eget utsagn:.

«Den dagen du begynner å synes synd på deg selv, har du tapt».