Vi er også størst når det gjelder antall deltakere i kommunens introduksjonsprogram (faktaboks), nær 400 flyktninger deltar. Bosetting av flyktninger innebærer at kommunen påtar seg et stort ansvar på mange tjenesteområder, og introduksjonsprogrammet er et sentralt virkemiddel for integrering i samfunn, utdanning og arbeidsliv. Spørsmålet er om kommunen legger godt til rette for at vi skal lykkes med integreringsarbeidet; om vi får til integrering i barnehage, skole, nærmiljø og fritid — og om introduksjonsprogrammet fører til rask overgang til arbeid eller utdanning.

Blant de beste storbyene

Fædrelandsvennen skriver på førstesiden lørdag 6. juni at vi ikke lykkes. Avisen skriver at andelen som gikk over til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram i 2014 sammenliknet med året før, falt til 32 %. Dårlig resultatoppnåelse innebærer økte kostnader for kommunen, og siden færre deltakere kommer i arbeid, blir skatteinngangen til kommunen lavere. Imidlertid er det åpenbart for oss at den største «kostnaden» med lav resultatoppnåelse er den deltaker opplever og føler når han eller hun ikke lykkes i sin drøm om å komme videre med arbeid eller utdanning.

Kristiansand har generelt hatt gode resultater, og byen har alltid vært blant de beste av storbyene. Kommunen har også sammenlignet med andre storbyer hatt lave kostnader i drifting av introduksjonsprogrammet. Når kommunen nå opplever resultatnedgang og kostnadsøkning, vil mange lete etter årsaker. Vi jobber med introduksjonsprogram, og mange av oss har gjort dette siden ordningen ble lovpålagt i 2004. Gruppa har solid kompetanse og lang erfaring med flyktningefaglig arbeid. Med bakgrunn i forskning fra Norge, Sverige og Danmark vil vi nedenfor forsøke å gi en kort gjennomgang av hvilke forhold som påvirker resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet.

Forhold som påvirker

• Eksterne forhold er faktorer som kommunen ikke har kontroll over: Demografiske faktorer som bl.a kjønn, sivilstatus, oppholdsgrunnlag, landbakgrunn, utdanningsbakgrunn og antall år bosatt i landet, er kjennetegn ved flyktninggruppa som kan tenkes å påvirke sannsynligheten for rask overgang til arbeid eller utdanning. Strukturelle faktorer kan også tenkes å påvirke resultatoppnåelsen: bl.a arbeidsledighet, utdanningsnivå og næringsstruktur i kommunen. Generelt viser norske studier at demografiske kjennetegn i flyktninggruppa i kommunen og strukturelle faktorer i svært beskjeden grad kan forklare resultatoppnåelse.

• Interne forhold er faktorer som kan påvirke resultatoppnåelsen og som kommunen kan påvirke. Nedenfor skal vi kort presentere studier som omhandler to hovedaspekt ved den kommunale innsatsen; arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammet og den kommunale organiseringen av integreringsarbeidet.

Deltakerne i introduksjonsprogrammet ved KSS får tett oppfølging når de deltar i arbeidspraksis.

Det er et klart funn i norsk forskning at dersom kommunen klarer å designe et program som gir deltakerne mulighet for arbeidskvalifisering i introduksjonsløpet, så øker resultatoppnåelsen. Suksessfaktorene er: Tett oppfølging av deltakerne, skreddsydde kvalifiseringsløp og tverrfaglig samarbeid.

I diskusjoner rundt resultatoppnåelse og hvordan man kan øke den, kommer ofte kommunal organisering i fokus. Både i Norge, Sverige og Danmark er det slik at kommuner som oppnår rask overgang til arbeid og utdanning har utarbeidet en klar og overordnet integrasjonspolitikk med klare integreringsmål. Den politiske innsatsen i kommunen vurderes som viktig. Flere studier viser også at kommuner med høy resultatoppnåelse har spesialiserte enheter som arbeider med flyktninger. Dette innebærer at ansatte som arbeider med flyktninger er samlokalisert og/eller samarbeider tett. Et annet fellestrekk for kommuner med høy score er at ansatte i større grad har bevissthet rundt felles verdier i bosettings— og kvalifiseringsarbeidet, og at disse kommer til uttrykk i prosesser der avdelingen selv har arbeidet med målformuleringer og metoder for å møte politiske mål.

Individuell oppfølging

Trekk ved saksbehandlingen har også betydning for resultatoppnåelse: Tett og individuell oppfølging, tverrfaglighet, rask iverksetting av kvalifiserende tiltak og krav til deltaker med sanksjoner ved manglende deltakelse er nødvendig.

Kristiansand må få til introduksjonsprogram som er kostnadseffektive og som gir bedre resultatoppnåelse.

Oppsummert ser vi at eksterne forhold forklarer lite av resultatoppnåelsen i norske kommuner. Det kan se ut som at den enkelte kommunes integrasjonsinnsats (interne forhold) faktisk har en særskilt og vesentlig betydning for nettopp resultatoppnåelse. En fersk forskningsrapport fra Ideas2evidence evaluerer introduksjonsprogrammene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Bydel Grûnerløkka og Kristiansand. Rapporten er særlig relevant fordi funnene identifiserer forhold i vår kommune som innebærer at vi har svært gode betingelser for å ta tilbake de gode resultatene i introduksjonsprogrammet.

Det som er særskilt i Kristiansand er kvaliteten ved kommunens voksenopplæringssenter (Kongsgård skolesenter, KSS). Sammenlignet med de andre kommunene i evalueringen har Kristiansand de beste forutsetninger for å designe gode introduksjonsprogram fordi undervisning i norsk og andre tiltak ved KSS er rettet mot arbeidspraksis og arbeid.

Flyktningfaglig kompetanse

Deltakerne i introduksjonsprogrammet ved KSS får tett oppfølging når de deltar i arbeidspraksis. Oppfølging gis av medarbeidere som har flyktningefglig kompetanse og gode pedagogisk forutsetninger for å arbeide med flyktninger. Veksling mellom arbeidspraksis i bedrift og undervisning i klasserom innebærer at erfaringer fra praksisfeltet tas inn i klasserommet, og motsatt. Storbyene sliter med tydelige målkonflikter mellom norskopplæring og arbeidsfokus. Ideas2Evidence finner ikke slike konflikter i Kristiansand. Dette innebærer at medarbeiderne i introduksjonsprogrammet og på KSS har nokså lik tanke om hva som er oppgaven og kjennetegn ved målgruppen, hva som er de gode fagmetodene og hva som er et godt resultat. Dette er forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid.

Kristiansand må få til introduksjonsprogram som er kostnadseffektive og som gir bedre resultatoppnåelse. Kommunen har et handlingsrom, de interne forholdene. Ideas2evidence analyserer de interne forholdene i Kristiansand og finner at kommunen har gode forutsetninger for igjen å lykkes. Det handler ikke om ressurser og antall stillinger, men om hvordan ressurser, kompetanse og stillinger allokeres. Altså om organisering.

NAV Kristiansand har i dag nær 400 nyankomne flyktninger i introduksjonsprogrammet. KSS har ansvar for tiltak som skal gi den enkelte deltaker grunnleggende kvalifisering i norsk språk og samfunnskunnskap, og mulighet til å søke arbeid eller starte utdanning. Kommunens innsats for nyankomne flyktninger bør samorganiseres under Kongsgård skolesenter. Dette vil gi bedre muligheter for å utvikle robuste, individuelle og fleksible introduksjonsprogram - og bedre resultater.

Fakta, Introduksjonsprogram

Alle kommuner som bosetter flyktninger skal i samarbeid med den enkelte utarbeidet et introduksjonsprogram.

Målet med programmet er at deltaker skal få grunnleggende kvalifisering i norsk språk og samfunn, og forberede den enkelte til å søke arbeid eller å starte utdanning. Introduksjonsprogrammet innebærer deltakelse i kvalifiseringstiltak 37,5 timer hver uke hele året. Deltaker mottar en skattepliktig introduksjonsstønad som vederlag for deltakelse i introduksjonsprogram og følger et reglement som er nokså likt reglene i arbeidslivet generelt. Introduksjonsprogrammet kan vare i inntil 2 år med mulighet for utvidelse inntil et tredje år.