De tre sakkyndige er delt i spørsmålet om tiltalte var psykotisk under drapet. To er usikre, mens én mener tiltalte er strafferettslig tilregnelig.

Aktor i saken , Beate Rullestad-Jansen, brukte allerede i sitt innledningsforedrag mye tid på hva som ligger i det strafferettslige begrepet «psykotisk»: ute av stand til å kjenne igjen virkeligheten i gjerningsøyeblikket. En person med en psykolidelse kan imidlertid være strafferettslig tilregnelig i tidspunktet den straffbare handlingen blir utført.

Tiltalte forklarte seg i fem timer i sal 1 i Kristiansand tingrett i går. Rolig, monoton og sammenhengende, uten å løfte blikket opp fra bordet en eneste gang. Han er blitt diagnostisert med ADHD og Touretts syndrom, samt snev av Asperger syndrom.

Tiltalte brukte mye av sin forklaring på å fortelle om sine psykiske problemer, som skal ha startet da han gikk i barnehagen.

Tiltalte brukte mye av sin forklaring på å fortelle om sine psykiske problemer , som skal ha startet da han gikk i barnehagen. Gråtende forklarte han seg om alter egoet «Victoria», som stadig dukket opp i hodet hans og tok kontroll, selv om han kjempet i mot og tapte hver gang, blant annet på drapsdagen. Dette kom først fram etter at de fire politiavhørene var gjennomført. Han mener alter egoet viser at han var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han har også selvdiagnostisert seg med paranoid schizofreni.

Mor og far til avdøde Joakim Ophaug Røksland satt bare et par meter fra tiltalte da han avga forklaring. De skal gjennom en av de verste ukene i sitt liv, der alle detaljene og grusomhetene blir gjennomgått i detalj. Det må være en ekstra påkjenning at gjerningsmannen innrømmer å ha drept sønnen deres, uten å ta ansvar for selve handlingen, da han legger skylden på alter egoet «Victoria».

Tiltalte forklarte også at han ofte kunne bli sint på mennesker rundt han, nesten uten grunn. Hvordan han kunne knuse speil og glass da sinne og frustrasjon tok over. Da skal ikke «Victoria» ha vært i hodet hans.

Etter første dag i retten er det vanskelig å forstå hva som ligger bak den bestialske drapshandlingen i Mandal i april i fjor.

Under aktors utspørring ble tiltalte tydelig irritert ved flere anledninger og gjentok hvor mye han foraktet politiet og ikke stolte på dem. Han gikk også tilbake på noe av det han har forklart i tidligere politiavhør. Han kalte det subjektive vurderinger fra politiets side.

Etter første dag i retten er det vanskelig å forstå hva som ligger bak den bestialske drapshandlingen i Mandal i april i fjor. Kanskje får vi aldri vite det, mulig det ikke eksisterer et konkret motiv. Motiv er imidlertid ikke nødvendig for at tiltalte kan bli dømt til fengselsstraff for drapet han har tilstått og begått.