Personlig mener jeg at dette i mange tilfeller begynner å gå ut over fornuften og realismen om hva som er fornuftig og mulig. Jeg mener vi har passert den såkalte likestillingens høydepunkt, og at mange saker faktisk ender opp med mer eller mindre uante konsekvenser.

Den 04.07.2015 leste jeg en artikkel i VG som omhandler likestillingen, og hvordan menn som går alene rundt med barna kan bli oppfattet. En mann som flere ganger hadde vært inne på et hotell og spist frokost sammen med barnet, ble spurt av en utenforstående dame om barnemoren ikke var til stede? Spørsmålet man da kan stille seg er om den samme damen hadde stilt det motsatte spørsmålet hvis barnet var der sammen med mor.

Gammeldags tankegang

Helt ifra vi er små blir vi formet. Mange vil nok si at vi blir formet av en gammeldags tankegang om hva kvinner og menn kan og vil gjøre. Dette kan nok til dels være sant, men vi blir allikevel formet.

«Hva kvinner og menn kan og vil gjøre». Smak litt på ordene.

Hva man kan og vil betyr jo egentlig ingenting. Vi blir kvotert bort fra det vi er best til, slik at noen med annet kjønn skal få en jobb som de kanskje ikke har forutsetninger for å gjøre.

Hva er egentlig likestilling? Ifølge Store Norske Leksikon er likestilling: «at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Ordet likestilling har tradisjonelt vært brukt i betydningen likestilling mellom kvinner og menn».

«Har tradisjonelt vært brukt som». Det er jo tradisjonen i vår måte å oppføre oss på vi vil til livs. Burde ikke begrepet likestilling fjernes, sammen med alt annet som er tradisjonelt?

Dekkskift og kjøkkentjeneste

Er det fordi at en kvinne ikke kan eller ikke vil, at hun overlater vedhogst og dekkskift til mannen, på samme måte som mannen gjerne overlater kjøkkentjeneste og bleieskift til kvinnen. Har vi kommet dit at vi på en måte blir sett ned på, hvis vi gjør ting som er forbundet med tradisjon, mens vi i andre sammenhenger blir sett rart på hvis vi utfører oppgaver som er blitt kjempet for, i likestillingens navn?

Kan vi se på dette fra et annet synspunkt? Kanskje vi faktisk nærmer oss det punktet der hver og en gjør det de føler de er best på. At familiemedlemmer gjør det som er mest rasjonelt, for å få tingene unnagjort. Det er ganske mange som burde innse at det faktisk er flere ting, både fysiologiske og emosjonelle, som gjør kvinne og mann bedre rustet til å utføre forskjellige oppgaver. Mange ganger på en bedre måte enn det annet kjønn.

Kanskje er vi kommet lenger enn vi burde, i den evige kamp for likestilt rettferdighet.