Saken har selvfølgelig følelsesmessige sider, spesielt når man stadig snakker om «likkjeller» og gravskjending. Man skal ikke forstyrre noen som er gravlagt med et «hvil i fred». Og særlig ikke når man nå skal grave de samme menneskene opp igjen.

Fast praksis

Fra følelser til fakta; De pårørende opphevet selv «fredningen» av sine døde i 1842, og kirkegården ble flyttet. Arkeologene ønsker nå å gjennomføre en begrenset og vitenskapelig utgraving. Fra en antakelse om tusenvis av lik under torvet, har man bare funnet noen få, så få at selve forskningsprosjektet sto i fare av mangel på skjeletter.

Under torvet har de ligget i flere hundre år, noen helt siden byen ble grunnlagt i 1641? Ideelt burde de fortsatt få hvile her, uten å bli gravd opp, uansett grunn. Men mot påstanden om «likskjending», så må det presiseres at ingen graver er fredet i mer enn 20 år, hvis ikke de pårørende selv forlenger «leieavtalen» med kommunen. Derfor graves det hele tiden opp jord med rester av døde mennesker — også på vigslet grunn - for å gjøre plass til nye døde. Det er livets gang, og det er ikke bare lovlig, det er fast praksis - selvsagt gjort med respekt.

Men mot påstanden om «likskjending», så må det presiseres at ingen graver er fredet i mer enn 20 år, hvis ikke de pårørende selv forlenger «leieavtalen» med kommunen.

De levninger man finner, skal legges tilbake igjen i vigslet jord. At mange selvfølgelig kan ha en agenda om en bilfri by eller mindre trafikk i sentrum er greit nok, men det blir nærmest uverdig om man skal skyve en hel likhaug foran seg i forsvaret av sitt eget politiske syn.

Er bortfallet verd 50 mill. pluss?

Uforståelig

Når private utbyggere primært tar regningen for noe byen har snakket om— og ønsket seg i årtier, og kommunens andel er begrenset til en kostnad for sikring at tilgang til sine egne- og vitale bygg (Rådhuset og biblioteket), så blir det uforståelig at motstanden fra enkelte politiske partier er så massiv. Det gjelder visst bare å få bevilget disse 50 millionene og komme seg videre med sine politiske vyer og ambisjoner, uten nærmere å tenke på finansieringsgrunnlaget for utkjøpet.

Og det er vel nettopp mange politikeres typiske situasjon; de har aldri «tjent» en krone i sitt liv. Med tjene mener jeg selvsagt ikke å motta lønn, eller feriepenger, eller overtidsbetaling, eller møtegodtgjørelse, eller sykepenger, eller bidrag fra streikekassa. Nei jeg mener tjene i form av å satse, ta risiko, pantsette hus og hjem for noe man tror på, jobbe gratis overtid, kutte ut ferien og jobbe for at sin egen innsats på sikt skal gi avkastning.

Hva med å fokusere på en mer ansvarlig bruk av 50 mill. pluss?

For at noe skal kunne bevilges, må midlene først være opptjent, med mindre man da skal fortsette låneopptaket. I sosialistisk tenkning er stygge ord som inntjening, overskudd, profitt, resultat og utbytte vanskelig å svelge. Det er synd, for det er faktisk en forutsetning for både deres egen lønn og grunnlaget for de bevilgninger de som politikere fortar seg. De burde derfor tvangsfores med slike ord, slik at det blir en naturlig del av en politikers diett. Og for å si det rett ut; uten det private initiativet, så hadde dere alle vært uten oppdrag eller jobb. Politikere må innse nødvendigheten av verdiskapning og av å tjene penger.

Fornuftig forvaltning

Deretter kommer nødvendigheten av fornuftig forvaltning. Kvadraturen trenger verdiskapning, og næringslivet trenger politikernes hjelp. I lys av nye tider for næringslivet, med mindre inntjening, og det offentlige, med betydelige merutbetalinger, vi skal inn i, er 50 millioner for ikke å få et etterlengtet parkeringsgode, galimatias. Og skal den positive kontraktsinteressen til utbygger oppfylles, så er nok prislappen langt høyere . Men det kan ikke Rådmannen så lett si, for han sitter jo her i en dobbeltrolle; På den en siden skal han gi råd til politikerne om hvor dyrt det egentlig blir, slik at de tar en ansvarlig beslutning, samtidig så skal han ikke gi utbygger den reelle oppsiden for erstatningsutmålingen på et sølvfat.

Hva med å fokusere på en mer ansvarlig bruk av 50 mill. pluss?

Ap, SV, MDG, Demokratene — og kanskje Venstre?

Hva skjedde med Ap, som var _for_ , bortsett fra valgløftet da? Men slikt har man vel gått fra før? Hvorfor ikke gi velgerne fornuftig pragmatisme fremfor steile prinsipper? (Eller er det etter modell av de potensielle milliarderstatningene til den nye bydels-«regjeringen» i Oslo for sin reviderte politikk)?

Og hva med miljøkrisemaksimeringen til MDG hvis fremtidige biler går på el, hydrogen eller er hybridbiler? Da er saken redusert til et logistikkproblem. Og hvorfor forurenser biler som går skytteltrafikk til Sørlandssenteret mindre enn de som skal til Kvadraturen. Og når byen skal øke til 20.000 innbyggere; hvor skal alle de nye ikke bare parkere, men oppbevare bilen siden frem til vi alle er klonet med pedaler? Og hvor forsvant Demokratenes ansvarlighet for skattebetalernes penger?

Men fremfor alt Venstre da, som riktignok kan gjøre en dramatisk politisk hestehandel på saken; hvor er liberalismen? Jeg trodde Venstre også var næringslivets parti? Det var det den gangen Leo Tallaksen var venstreordfører og en fremragende forretningsmann i byen. Hva med ansvarligheten nå?

Vis ansvar, velg klokt og gjør Kvadraturen forutsigbar!