1. Mosebok sier i vers en «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» og vers to fortsetter med «Og jorden var øde og tom, det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene». Her kan visstnok ordet «var» også bli oversatt med «ble» eller «har blitt» som det også er oversatt med når Lots hustru «ble til en saltstøtte». Da blir det «Og jorden ble øde og tom…». Med andre ord kan det godt være et tids-gap på tusener eller millioner av år mellom vers en og to.

Lucifers syndefall

Mange kristne miljøer holder på denne «tidsgap»-læren som sier at Gud skapte en fullt funksjonell jord med alle dyr, inkludert dinosaurer, mammuter og andre skapninger som bare er kjent som fossiler. Videre sier denne forståelsen at noe skjedde som gjorde jorden «øde og tom», sannsynligvis Lucifers syndefall (Lucifer betyr «lysende stjerne»), som er beskrevet i ;

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden perfekt på alle måter. Deretter mellom versene 1 og 2, gjorde Satan opprør og hans synd ødela den opprinnelige skapelsen. Satans opprør mot Gud førte til ødeleggelse og død og reduserte jorden til å bli øde og tom. Siden utførte Gud en ny skapelse som er beskrevet i skapelsesberetningen.

Adams synd

Satans synd brakt død til den opprinnelige skapelsen og Adams synd brakt død til den nye skapelsen, beskrevet i Mosebok første kapittel — skapelsen av den nåværende menneskehetens verden. Og med Adams synd kom det onde inn i menneskenes verden. Men synden kunne ikke komme inn før mennesket selv valgt den og Satan fristet menneske til nettopp å gjøre dette valget. Og her må Satans syndefall selvfølgelig ha skjedd tidligere, ellers ville han ikke ha utført denne ondskapsfulle handling.

Bibelen forteller også om atter en ny skapelse i fremtiden; «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer» og «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal mer komme dem i hu». Og da skal «de mange som sover i jordens muld våkne opp, noen til evig liv og noen til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid».