Det er en i partiet Demokratene som gjør det. Det heter der at man har samvittighetsfrihet, men noen har visst hatt en alvorsprat med noen.

En forestilling om at naturvitenskapen ikke er kilde til sannhet og at man setter Bibelen opp mot naturvitenskapen og ber folk velge mellom enten det ene eller det andre, ville måtte føre til at det store flertall avviser Bibelen og velger naturvitenskapen.

Tilbakevist

En slik forståelse av Bibelen er ganske grundig tilbakevist, i denne avisen ikke minst gjennom teologen Hallvard Hagelia. (F.eks. Hva er en myte? 12/9 2012 og Er det mulig å forstå Bibelen? 23/1 2014).

Det som gjør at folk, som ellers kan være høyst oppegående, kan hevde at Bibelen er en naturvitenskapelig fasit, må bero på en ontologisk feilslutning, det vil si en feilslutning i hvordan en forholder seg til spørsmålet om hva som er virkelighet i det hele tatt.

Er man en del av en ytre objektiv sannhet? Eller er det eneste sikre man har at man sanser noe eller tror noe? Da blir det som man sanser, tror eller subjektivt opplever selve sannheten. Da velger man sin egen sannhet og gir gjerne andre full rett til å velge sin.

sf030257 (5).jpg Foto: Arkiv

Hvis en her tenker på Gud, så kan Gud da bli noe man har i sin egen indre verden. Gud er da ikke en ytre objektiv sannhet, men en subjektiv opplevelse. I filosofisk sammenheng ligger kanskje Søren Kierkegaard (1813 — 1855) nær opp til dette kaotiske subjektivistiske synet.

Mennesket må tenke

En kan si dette om Kierkegaard og si det på en litt predikantaktig måte: Han var i Berlin. Han hørte om sannheten, den hegelske tenknings ontologiske oppklaring. Men han tok ikke i mot. Det var vel for kjedelig, for lite spirituelt, hadde for lite appell til den sterke og umiddelbare følelse.

Føle kan alle dyrene. Mennesket må tenke. Vil man fram til erkjennelse, så må man først anerkjenne virkeligheten utenfor seg selv som gjenstand. Så bør man innse at denne virkeligheten både er fysisk og åndelig og for omfattende til at man kan se eller forstå alt. Men man er ikke alene i verden. Derfor kan man støtte seg til, eller rettere sagt være en del av den kollektive bevissthet som utvikler seg skrittvist gjennom historien, gjennom tenkningen og gjennom vitenskapen.