30. oktober sendte regjeringen ut en pressemelding med følgende overskrift: «Skattereformen ligger fast». Tydeligere kan det ikke sies: norsk velstand skal være overordnet dem vi har en plikt til å hjelpe. Litt småplukk hentes riktignok ut fra den foreslåtte skattereformen til finansiering av flyktningstrømmen, men de store skattelettelsene som er foreslått til dem som har mest fra før, de får stå urørt.

Og så kommer den «geniale» løsningen: Bruk 4.2 mrd fra bistandsbudsjettet til å «håndtere utgiftene» til tiltak for flyktningene på kort sikt.

Konsekvenser

Regjeringen vil også «sette ned et ekspertutvalg som skal se på langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet og hvordan man kan få samfunnet til å fungere bedre i en situasjon med høy tilstrømning av flyktninger, asylsøkere og innvandrere.» Dette er sikkert viktig, men hvor er konsekvensutredningen for hva dette kuttet medfører for de tusenvis av mennesker som blir berørt? Hvilken virkning får det når f.eks bistanden til fornybar energi kuttes fra 3,3 mrd i 2014 til 270 mill i 2016? Hvilke konsekvenser får det for et fattig lands mulighet for utvikling av moderne næringsvirksomhet, eller hva skjer med fattige unge midt i et opplæringsløp som plutselig står uten lovet støtte? Hva med helsestasjoner, vaksineprogrammer, prosjekter for å hjelpe jenter som har vært solgt som sexslaver?

Hele avisen kan fylles med lister over store og små prosjekter — les; fattige mennesker, fattige land - som plutselig står med krisekasse, fordi det rike landet Norge flytter penger fra dem til seg selv. Ikke noe land i verden bruker så mange penger fra eget bistandsbudsjett på seg selv som Norge.

Uverdig av Norge

Det er uverdig av Norge å kutte i bevilgningene til fattige mennesker og land. Vi har et ansvar for hvordan vi formidler våre verdier. Å fjerne 4.2 mrd fra gode prosjekter som allerede er i gang, er en rasering av langsiktig bistand og støtte, og en sikker oppskrift på å øke verdens flyktningstrøm.

Frps statsråd Sylvi Listhaug sier i en debatt: «Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare». Når ble det et godhetstyranni å hevde at vi har ansvar og forpliktelser overfor medmennesker i nød? Er det blitt slik nå, med bl.a Frp ved roret, at egen velferd skal gå utenpå alle andres?