Lene Holtskog

Om fem år skal ny kommuneinndeling være på plass. Hva betyr det for kommuneøkonomien om ingen av Agder-kommunene ser seg tjent med å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner?

Robek-registrering

Fylkesmannen har et ansvar i å følge med på kommuneøkonomien. Vi skal gi råd og veiledning, blant annet knyttet til regelverk, inntektssystem og statsbudsjett. Kommuner med underskudd som ikke blir nedbetalt etter kravene i kommuneloven, blir registrert i «Register om betinget godkjenning og kontroll» (Robek). Fylkesmannen skal kontrollere budsjett og økonomiplaner i Robek-kommuner, og godkjenne alle vedtak om lån.

I dag er det ingen kommuner på Agder som er på Robek-lista. Siden ordningen med Robek-registrering trådte i kraft i 2001 er det kun to kommuner i Vest-Agder som er blitt satt under statlig administrasjon. Fylkesmannen i Vest-Agders vurdering er at kommunene i sør viser god økonomistyring innenfor gjeldene rammebetingelsene. Hva da om de økonomiske rammebetingelsene endres? Sett fra vår side har også kommunene et ansvar for å tilpasse seg nye rammebetingelser. Også de man ikke er enige i. At kommunene på Agder holder seg unna Robek-lista kan være et argument for å kunne si at de økonomiske rammebetingelsene har vært tilstrekkelige for å gi et godt tjenestetilbud de siste 15 årene, selv med skiftende regjeringer og med skiftende kommunestyrer.

Økonomiske rammebetingelser

Fylkesmannen har også en rolle som pådriver i kommunereformen. I den forbindelse er det viktig at kommunene vurderer de økonomiske rammebetingelsene i forhold til det å være liten eller stor.Gjennom inntektssystemet fastsetter staten fordelingen av om lag 75 prosent av kommunesektorens inntekter. Derfor er utformingen av inntektssystemet en svært viktig faktor som påvirker kommuneøkonomien. Hvor kjent er det at regjeringen, parallelt med kommunereformen, arbeider med et nytt inntektssystem som skal tilpasses det nye kommunekartet?

Et viktig mål med inntektssystemet er å legge til rette for at både små og store kommuner skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Dette gjøres ved å utjevne både inntektsforskjeller og kostnadsulemper. Gjennom dagens inntektssystem fordeles skatteinntekter ved å ta fra skattesterke kommuner og gi til de skattesvake kommunene. Ofte er det små kommuner med et svakt næringsliv og arbeidsmarked som vil få tilført midler på denne måten. Det kompenseres også for smådriftsulemper gjennom det såkalte basistilskuddet. Det er ikke bare administrasjonsutgifter som er høyere målt per innbygger i små kommuner. Vi finner også at det er smådriftsulemper innenfor f.eks. utdanning og helse— og sosial. Basistilskuddet utgjør likevel samme beløp i alle kommuner, uavhengig av innbyggertall. I tillegg inneholder inntektssystemet tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske mål. For vår landsdel gjelder dette småkommunetilskudd til kommuner som har færre enn 3200 innbyggere og distriktstilskudd Sør-Norge.

Hva med inntektssystemet fremover?

Dagens inntektssystem er utformet slik at små kommuner gjennom basistilskuddet, inntektsutjevningen og utgiftsutjevningen sikres økonomiske rammebetingelser på nivå med de øvrige kommuner. Gjennom de regionalpolitiske ordningene får små kommuner gjennomgående bedre økonomiske rammebetingelser enn øvrige kommuner.Hva da med inntektssystemet fremover? Det vil fortsatt være slik at ufrivillige kostnadsulemper vil bli kompensert fra staten. Det regjeringen har varslet er en ny vurdering om kommunestørrelse i noen grad kan sees på som en frivillig kostnad. I tillegg ønsker regjeringen å se på utformingen og omfang av småkommunetilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge og de andre de regionalpolitiske tilskuddene. Regjeringen har også varslet at de ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det tilsier at systemet for inntektsutjevning også vurderes i gjennomgangen av inntektssystemet.

Kan ikke forvente dagens betingelser

Sett i lys av dette kan kommuner som velger å ikke slå seg sammen, ikke forvente å beholde dagens rammebetingelser. Små kommuner kan ikke forvente at det gis full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgiftsutjevningen. Kommunene kan heller ikke forvente at ulikheter i skatteinntektene utjevnes på samme måte som i dag. Og kommunene kan heller ikke forvente at dagens regionalpolitiske tilskudd, f.eks. småkommunetilskuddet videreføres. Kommuner som velger å slå seg sammen har fått garanti om at de vil beholde basistilskudd og regionalpolitiske tilskudd i 15 år fremover, for så gradvis å bli borte om 20 år.

Fylkesmannens bekymring er at de kommunene som ikke ser behov for å slå seg sammen med andre kommuner, ikke har tatt høyde for et inntektssystem som på sikt vil tilpasses et kommunekart med større og mer robuste kommuner. Dette kan være avgjørende når de skal gjøre det krevende valget om det er behov for å slå seg sammen med andre kommuner eller ikke.