Hvor langt bak i den fullstappa salen journalisten befant seg vet jeg ikke, men ingenting kunne være mer feil om Rødts standpunkt. Siden saken først ble forsøkt hastebehandlet i et bystyremøte før jul på overtid ved midnatt, og utsatt på Rødts, SVs og MDGs forslag, har Rødt vært det tydeligste partiet mot Vegvesenets planer om å legge E39 i åpen trase over Kjerrane og i Vågsbygdskauen.

Brudd på markagrensa

Det er kun Rødt som har reist problemstillingen med brudd på markagrensa som Vegvesenet og bystyreflertallet vil godta. Gjeldende kommuneplan inneholder de vedtatte vernelover av bymarka: Kristiansand har hatt inntegnet markagrense siden 1995 og grøntkorridorer fra hav til hei gjennom bebyggelsen sikrer god tilgang til marka, heter det. Slik E39-traseen er tegnet inn, planlegges den lagt midt i dette området bak markagrensa. Som folkevalgt for Rødt har jeg holdt interpellasjon i siste bystyre før sommeren om markagrensebruddet, uten at det framkalte noe tydelig standpunkt i svaret fra ordføreren.

Jeg har også skrevet brev til miljøvernminister Tine Sundtoft med spørsmål om hun syn det er riktig å bryte markagrensa og foreta så store inngrep i vill og bynær natur som vi nå frykter. Hennes svar var formelt, om at hennes rolle i denne saken vil komme ved den mekling som vil følge i saken. Vi håper fortsatt på at statsråden vil innse det vanvittige miljøskadelige i å legge E39 i den foreslåtte trase, også den med såkalt lang tunnel som over hodet ikke skåner Vågsbygdskauen for inngrepet.

Forkastelig plan

Rødt har også kjempet mot den vedtatte løsning for E18/E39-framføring tvers over Gartnerløkka og jernbaneområdet med 6-fils motorvei ut fra Baneheitunnelen, riving av gammel jernbanebro og bygget ved siden av. Dette er en forkastelig plan for økt bilbruk og unødvendig gjennomgangstrafikk som jeg har stått i spissen for siden jeg var leder av Tunnelaksjonen i 2004. Hvem var det som sloss for disse planene tvers gjennom byen den gang? Høyre. Og hvem er det som har gått inn for de største inngrep for ny E39? Høyre.

For å unngå en dobbel veikatastrofe, har vi pekt på den omkjøringsløsning som ble reist både av by— og miljølistas Kjell Landmark og den som fikk navnet KrF-linja på 1980-90-tallet. Den løsningen har alle andre byer mellom Oslo og Stavanger valgt, og vi trenger det samme hvis vi vil ha en by for folk, ikke for biler. Men den veien skal ikke være en firefelts motorvei med 110 km/t av en lengde på åtte kilometer.

Alt dette berørte jeg i debatten onsdag, og ingenting av det påkalte Høyres støtte.