Kulturlivet i regionen synes å være på vei mot blomstringstider takket være ambisiøs og samlende satsing blant annet ved Kilden Kultur— og teaterhus som stolt suksess regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Kristiansanderne bør ikke hvile på sine laurbær, men fortsette å fylle alle saler og bygge ut den kulturelle suksessen til beste for unge og eldre kulturmennesker - og de som kan bli det! I den senere tidens innlegg virker kulturbegrepet allikevel noe snevert; vi leser i Fædrelandsvennen 25. februar: kultur, sang, musikk og teater. Hvor fremtidsrettet og kvalitetsbevisste er befolkningen når den sceniske dansekunsten, en av verdens eldste og oftest non-verbale kommunikasjonsformer ekskluderes. Bergen er foreløpig er eneste by med et statsstøttet Carte Blanche Danseteater for uten Nasjonalballetten i Oslo som for forøvrig etter åpningen av det nye praktfulle operahuset har hatt eksplosiv økning i ballettpublikum. For en nasjon som er på vei til å kalle seg en kulturnasjon er det for tarvelig om det bare var to orkestre i landet, to statsstøttede operakompanier, kun to profesjonelle kor, eller to fotballkubber, for den saks skyld.

Norske kompanier

Ved Kunsthøgskolen i Oslo uteksamineres det hver sommer ca. 20 dansere innen ulike sjangere fra klassisk ballett, jazzdans til samtidsdans. Det utdannes også koreografer på mastergrad nivå med stigende

kvalitet.

Enkelte utøvere blir fanget opp av ett av de to nevnte norske kompaniene, og enkelte koreografer skaper egne prosjekt som blir invitert til scener og festivaler også i fattigere land enn vårt.

Et samfunn med respekt for seg selv bør ha byer med minst ett dansekompani; Budapest har to samtidsdansekompani for uten teater for de aller minste, nasjonal opera og teater og i Haag er det tre ensembler i Nederlandske Danseteater, ett for unge, ett for alle, og ett med dansere over 60, og alle fenger på hver sin måte. Tanken med dette innlegget er ikke at vi skal kopiere det internasjonale eller nasjonale

eksisterende, men at byen skal våge å skape noe eget (som den stadig voksende og entusiastiske Ravnedans-festivalen hver sommer er et eksempel på) og bygge videre på den formidable oppdriften som er blitt til ved Kilden satsingen.

Profesjonelt dansekompani'?

Kanskje det gamle Agder teater kunne bli lokalitet for et nytt fremtidsrettet initiativ i retning av profesjonelt dansekompani? Dette er ambisiøse tanker som må dyrkes frem over tid slik som Kilden er arbeidet fram over år av ildsjeler, både i form av lokale krefter og profesjonell ekspertise som sammen skaper en egen profil.

Dansekunsten må først og fremst ha lokalitet for trening og utprøving av forestillinger og for å kunne bidra til et utvidet supplement av den kunsten som allerede fins. Lokal forankring av et tredje norsk danseensemble i Kristiansand i det gamle Agder teater kunne gi retning til en fortsatt fremtidsrettet visjon for byen. En slik visjon behøver tilstrekkelig offentlig støtte, noe som ville være mulig dersom det ble presentert en spenstig, troverdig og visjonær plan overfor bevilgende myndigheter som i dag har i sikte misforholdet mellom få institusjoner for dansekunst og høyt faglig — og kunstnerisk nivå i dansekunsten.

Stor kraft

En slik plan bør komme hurtig og med stor kraft slik at ikke andre byer, for eksempel Stavanger, Trondheim eller Hammerfest kommer Kristiansand i forkjøpet.