Det er vel ingen bombe at vi ved Naturfagsenteret mener svaret er nei.
Les også:
Sirkus realfag
Noe av Thorbjørnsens kritikk kan vi være enige i. Dersom naturfagundervisning bare bestod av eksplosjoner, røyk og dingser som sier ping, ville læringsutbyttet naturligvis vært labert. Heldigvis er det ikke slik naturfagundervisningen gis i skolen i dag, og på naturfag.no ligger en mengde læringsressurser — og, ja, det kan hende det er røyk og smell i noen av dem, men alltid i en faglig kontekst. Vi arbeider også med å utvide tilbudet vårt av undervisningsopplegg der elevene gjennom egne utforskinger lærer om naturen og naturlovene.
Fundament for debatten
Alle elever skal selvsagt ikke bli ingeniører eller realfagsforskere. Men det betyr ikke at de «sosiologer og antropologer, statsvitere, filosofer, kunstnere, psykologer, historikere, prester, imamer og ikke minst politikere» som fremtiden i følge Thorbjørnsen har behov for, ikke trenger naturfag. Vi kommer nok ikke til å bli enige om alle løsninger på alle samfunnets problemer, men vi har et mye bedre fundament for debatten om de som deltar har en grunnleggende forståelse av hvordan den fysiske verden rundt oss henger sammen.
Fire av 14 nøkkelideer innen naturfag som omtales i stortingsmeldingen om fornying av Kunnskapsløftet som kom i april, er om naturvitenskap. Gjennom Forskerspiren lærer elevene allerede i dag om forskning og forskningsmetoder, og det ønsker altså Regjeringen å videreføre.
Nødvendig forutsetning
Dette er kunnskap som er en helt nødvendig forutsetning for å delta i samfunnsdebatten om klima og energi. Alle skal ikke bli klimaforskere, men alle bør kunne nok om forskningens vesen til å kunne gjøre sine vurderinger på et kunnskapsbasert grunnlag.
Med andre ord: Også filosofer trenger naturfag. Vi gleder oss over den ene ekstra timen med naturfag som har kommet, men for samfunnets skyld trenger vi enda flere.