Man ble lagt inn den ene dagen, for at man skulle være edru den neste er det blitt meg fortalt, for så kanskje å ta en røntgen-undersøkelse eller noen blodprøver neste dag, før selve inngrepet kunne foretas noen dager senere. Deretter ble man liggende på sykehuset inntil man ble erklært frisk. Familie og venner avtalte hvem som skulle ta formiddags-visitten og hvem som skulle ta ettermiddags. Disse måtte ta seg frem til sykehuset ved hjelp av offentlig transport og apostlenes hester. Da var det greit at sykehuset befant innen rimelig avstand.

Tre hjerteinfarkt

Etter selv å ha opplevd tre hjerteinfarkt i løpet av de siste 28 årene, er jeg så heldig å ha et lite innblikk i utviklingen av behandlingen av denne tilstanden. Og den er fantastisk!

Første gang bar det inn på det gamle sykehuset i Tordenskjolds gate. Etter å ha opplyst ca. fem uniformskledde om personnummer og andre vitalia, ble jeg utstyrt med elektroder rundt på kroppen og plassert på intensivavdelingen. Og stor takk til personalet som sto rundt sengen min etter å ha startet meg opp igjen etter en hjertestans, og som serverte meg mat de neste 10 dagene. Neste gang , inn på det nye sykehuset på Eg. PCI-avdelingen kjørte kamera opp i hjertet, og fant at her måtte det tiltak til. Men det kunne ikke denne kastrerte avdelingen foreta, da dette var Arendal sykehus sitt privilegium. Antagelig derfor ble jeg sendt til Feiring-klinikken ved Mjøsas bredd. Et fantastisk sykehus som gjorde jobben. Fly til Gardermoen tidlig om morgenen, buss til Feiring, inn med et stent og bussen tilbake til Gardermoen samme kveld. Effektivt!

Fraktet til Arendal

Infarkt igjen ! Denne gangen, heldigvis på et legekontor etter utførelse av arbeids-ekg (ergometer-sykkel og elektroder). Legen ga meg en pille (Plavix) med tilhørende vannglass før han ringte 113 og gikk til lunsj. Etter en stund i ensomhet på venteværelset kom to flotte, gule piker fra 113 og fraktet meg til Arendal. Opp i hjertet med kamera igjen. Ytterligere tiltak må til, men kan ikke foretas i Arendal, da det her ikke er fasiliteter for eventuell åpen hjerte-operasjon. Så tilbake til Feiring-klinikken, inn med stent og tilbake med kveldsflyet fra Gardermoen. Flott!

Når jeg og min flotte hustru har knær som slarker eller skuldre som ikke vil det skuldre skal, tar vi ikke sjansen på å benytte sykehusene på Sørlandet. Vi har naboer og bekjente som har blitt liggende i månedsvis med intravenøs antibiotika-behandling etter sykehus-infeksjoner, og kommet ut med varige mén. I stedet tar vi en tur til Aleris-klinikken i Oslo. Førsteklasses behandling, kjapt og effektiv med fantastisk oppfølging før og etter. Hjem samme dag.

Kvaliteten teller

Hva ønsker jeg å si med dette innlegget? I dag er det ikke så viktig med nærheten til et sykehus. Det som teller er kvaliteten på behandlingen. Hvis du får en diagnose som tilsier behandling, så vil i hvert fall jeg undersøke hvor man har mest erfaring med behandling av denne. Om det er i Flekkefjord, Oslo, Stjørdal eller Tromsø, er meg likegyldig bare jeg får behandling av gode fagfolk som har rutine i behandlingen av nettopp min diagnose.

Nå skal hverken jeg eller min kone føde mer, men kanskje vi får behov for øyeblikkelig hjelp. Da kan det være greit å ha noen i nærheten til å hjelpe, men det er en annen skål.