Landet rundt arrangeres det i disse dager folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser om kommunesammenslåinger. De alle fleste av disse har det til felles at nei-siden dominerer. Søndag sa flertallet i seks av sju kommuner i Gudbransdal nei. Og mandag ettermiddag ble innbyggerundersøkelsen fra Arendal og kommunene rundt offentliggjort. Et klart flertall i alle kommunene, Arendal inkludert, vil fortsette som nå.

Derfor er det overraskende at det er så jevnt i kommunene rundt Kristiansand. Den meningsmålingen vi sammen med NRK Sørlandet presenterte for en liten måned siden, indikerte det samme. Men tallgrunnlaget er langt mer solid i denne innbyggerundersøkelsen. Så solid at ordførerne med rette kan legge stor vekt på den når de skal bestemme seg for hva de skal gjøre etter at folkeavstemningene er avholdt. Og med så jevnt resultat, har de fått handlefrihet.

For motstanderne er dette tilsvarende skuffende tall. De er nå på defensiven

For motstanderne er dette tilsvarende skuffende tall. De er nå på defensiven: Et flertall i alle de fem kommunestyrene ønsker en storkommune. Det samme gjør altså ordførerne. Motstandernes mulighet ligger i å mobilisere fram mot folkeavstemningene 6. juni. Blir det høy valgdeltakelse og nei-flertall, blir det vanskeligere for ordførerne og kommunestyrene å se bort fra det. Men også motsatt: Ved lavt fremmøte, vil de folkevalgte med rette kunne legge større vekt på innbyggerundersøkelsen. Hvor de altså ikke har fått noe entydig råd.

Ekstra interessante blir folkeavstemningene — og ukene etterpå - i Søgne og Songdalen. For hva betyr det når grovt sett en tredel vil beholde dagens kommuner, en tredel vil slå sammen Søgne og Songdalen og en tredel ønsker en storkommune? Motstanderne av Stor-Kristiansand vil mene at to av tre sier nei til en slik sammenslåing. Mens tilhengerne kan si at to av tre ønsker en sammenslåing, og at politikerne må ha frihet til å tolke hvilken løsning som er den beste.

Vi har spennende uker foran oss!