Resultatet var vel ingen bombe, siden de omtalte kommuners ordførere forlengst har eksponert sin mening om saken. Spesielt har ordfører Bransdal i Vennesla kommune flagget sin mening om Kristiansand, både titt og ofte. La oss dvele litt ved Bransdal, og bruke henne som modell for ordførerrollen i en kommune.

Fremste tillitsmann

«En ordfører er den fremste tillitsmann blant de folkevalgte i en kommune og møteleder for kommunestyret». (Wikipedia) En ordfører har stor påvirkningskraft. Både i kommunestyret og blant folk. Skulle bare

mangle, folkevalgt som han/hun er. Dette faktum skulle mane Bransdal og dess like, til litt mer refleksjon og en smule mer objektivitet. Igjen, modellen Bransdal. Er hun objektiv? Eller er hun habil? Vår sittende regjering har som mål å redusere antall kommuner fra 428 til 100! Dersom dette hårete mål blir et faktum, vil selvsagt Bransdal og hennes øvrige 327 ordførerkompiser måtte se seg om etter ny jobb. Kanskje i Kristiansand? (Neppe som ny ordfører, tipper jeg.) Landets 428 ordførere tjener godt. Veldig godt. Gjennomsnittlig ordførerlønn ligger langt over en statsråds. Bransdal pendler ikke ut av sin kommune for å gå på jobb, slik som en stor andel av hennes innbyggere. Gjør det henne til en god rådgiver, sett i lys av det ovenstående? Kommunens fremste tillitsmann. Jeg bare spør.

Fremtidige krav

Nå er det vel ikke så uventet at man fekter for sin egen taburett, men alle signaler fra regjeringen tyder på at små kommuner vil få store problemer med å oppfylle fremtidige krav til lovpålagte oppgaver. Senest i torsdagens Fædrelandsvennen påpeker ass. direktør ved Fylkesmannens kontor, Lene Holtskog, at «Kommuner som velger å ikke slå seg sammen, kan ikke forvente å beholde dagens rammebetingelser». I alle

andre sammenhenger vil det bli påstått at økt volum gir økt fortjeneste.

Det være seg innen helse, skole eller handel. Men i kommunesammenheng råder ordførere «den halte til å hjelpe den blinde». Litt sterkt sagt, men...... hva er deres agenda, ordførere: personlig mjølk og honning eller brød til folket?