Denne avtalen kan få enorme konsekvenser for all tjenesteproduksjon i Norge. Kort fortalt er en tjeneste alt du ikke kan miste på foten. Det innebærer at forhandlingene om TISA-avtalen også dreier seg om det kommunene er ansvarlige for. Tjenester som skole, sykehjem, barnehager og hjemmetjeneste. Alt det vi tenker på som statlig og kommunal velferd er tjenester, som omfattes av denne avtalen. Hva er egentlig problemet med det?

Privatisering av offentlige tjenester

Problemet er at TISA-avtalen vil presse fram privatisering av offentlige tjenester. Den vil gjøre det forbudt å foretrekke lokale tilbydere framfor multinasjonale selskaper. Den vil gi internasjonale selskaper muligheter til å saksøke Norge/den respektive kommune hvis de mener lovgivning i kommunene hemmer deres muligheter for å tjene penger i framtida. Dette er svært problematisk. Det aller verste er imidlertid at forhandlingene preges av et hemmelighetskremmeri uten like.

Hemmelig i fem år

Hva de enkelte landene sier i forhandlingene er hemmelig i fem år etter en eventuell avtale er signert. Det betyr at det er først om fem år vi tidligst får vite hva de norske forhandlerne sier på vegne av oss alle inne i møterommene der forhandlingene finner sted. Norge har både defensive og offensive interesser i forhold til det globale verdensmarkedet. Det betyr at Norge har noen områder for tjenestehandel hvor vi vil at våre selskaper skal få slippe til i andre land. Et eksempel er Telenor, som gjerne vil kunne gå inn i andre land sin telesektor.

Så har Norge noen defensive interesser, hvor vi ønsker å beskytte vår tjenesteproduksjon mot konkurranse fra utlandet. Det er blant annet utdanningsområdet. Men hva er de norske forhandlerne villige til å forhandle bort for at Telenor skal få etablere seg i andre land? Forhåpentligvis er det ikke offentlig kontroll over utdanning i Norge. Men det vet vi ikke, så lenge forhandlingene foregår bak lukkede dører og med ekstremt hemmelighetskremmeri.

Privatisering og markedsretting er det ulike meninger om i politikken. Men åpenhet burde være en fellesnevner for alle som er opptatt av demokrati.