Under overskriften «Strategiske veivalg» slår Bolstad fast at Arkivverket ikke lenger skal bevare informasjon «ut fra arkivskapers egne behov eller for å sikre rettighetsdokumentasjon». Dette står i skarp kontrast til Arkivlovens formålsparagraf som sier følgende:

«Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida.«

Arkivene er til for landets innbyggere.

Ofte kan svært gamle dokumenter stå sentralt i forvaltningsvedtak. Tilsvarende gjelder for dokumentasjon av rettslige interesser.

Riksarkivarens veivalg — i konflikt med arkivloven?

Spør tidligere barnehjemsbarn, elever som fikk mangelfull opplæring, dykkere i Nordsjøen, naboer som er uenige om eiendomsgrenser osv. Den dokumentasjon som Arkivverket bevarer har vært avgjørende for å sikre deres rettslige og velferdsmessige interesser.

Arkivene er til for landets innbyggere. De skal presenteres slik at de kan gjenfinnes, forstås og tolkes. Uten et samlet ansvar for å bevare offentlige arkiver, vil dette arbeidet fragmenteres og svekkes.

Siden 1904 har Arkivverkets arbeid vært organisert i et sentralt og et regionalt nivå. Dette er også slått fast i arkivloven.

Bolstad vil fjerne det regionale nivået. De ansatte skal inngå i enheter organisert rundt bestemte faglige oppgaver uten lokal leder.

Bør Statsarkivet i Kristiansand nedlegges?

Omorganiseringsforslaget forbyr arbeidsstedene (tidligere statsarkivene) å ta imot selv mindre volumer privatarkiv etter egen vurdering. All bevaringsbeslutning tas i en seksjon der ingen av arbeidsstedene langs kysten fra Vestfold til Sogn og Fjordane deltar. Det skal mye velvilje til for å se at dette styrker det regionale nivået.

Utspring i regionale initiativ

Tilsyn med arkivene i offentlige virksomheter skal utføres av sju personer ved tre arbeidssteder: Tromsø, Kristiansand og Oslo. Disse skal føre tilsyn med 428 kommuner og 19 fylker, i tillegg til et stort antall statlige virksomheter. Hvordan ser Bolstad for seg at dette skal gjennomføres? Tror hun at av disse sju kan følge med og agere tilfredsstillende i situasjoner som måtte oppstå rundt om i hele landet, slik arkivlov og forskrift krever?

Statsarkivet legges ned? Leve Arkivsenter sør!

Retorikken gjennomsyres av en tro på at alt blir bedre dersom Arkivverket strømlinjeformes og ensrettes. Hun glemmer at mange av de beste tiltakene i Arkivverket har sitt utspring i regionale initiativ.

Uten en regional, faglig ledelse vil arbeidsstedene ikke agere som regionale kulturaktører, slik man bør forvente.