Tidligere KrF-byråd i Oslo, Aud Kvalbein, har sist uke helt konkret vist at den såkalte «fornyelsen» av partiet har ført til det motsatte av det ønskelige: partiet får stadig færre velgere. 13,7 prosent av velgerne fikk KrF da «fornyelsen» begynte i 1997! Så raste det nedoverbakke og i lengre tid har partiet ligget på 4-5 prosent på målingene. Siste måling viste UNDER sperregrensen!

I lengre tid har troen på fornyelsen vært drivkraften. Ny politikk, nye velgere, i en ny tid. Politikken ble ny, men nye velgere kom ikke.

Det avspeilet seg først og fremst innad i partiet, da det forandret formålsparagrafene 1 og 2 på to landsmøter. Medlemsflertallet ville også et nytt parti. Hva fikk de? Kompromisspartiet. Tilpasningspartiet.

Faren med å bli gammel er at en dyrker det gode som en gang var! Men det står noe i Skriften om å gi akt på våre forgjengere. Selv lærte jeg av høvdingene Kjell Bondevik, Kåre Kristiansen (senere av Lars Korvald), og ikke minst i felles arbeid med Per Høybråten (far til Dagfinn). Vi unge i KrFU lærte av veteranere som Erling Wikborg og Karl Marthinussen.

Hva lærte vi? At de to regimenter — det åndelige og det politiske - hører sammen, fordi de er Guds regimente. Dagens etiske oppgaver ble satt inn under Guds evige vilje. Kompromiss var det ikke rom for i Skriftens lære om familien, abort, ekteskapsforståelse, homofil praksis, avstand fra alkoholbruk (grunnet på nestekjærlighet), osv.

Hvordan ble vi bibeltro KrF-ere brukt i partiet de siste 20 årene? Vi ble nok lyttet til, men ikke tatt på alvor når vi advarte mot den nye «fornyelsen».

Kanskje burde partiledelsen stanse helt opp nå, og spørre: Hva vil veteranene kunne bidra med i en vanskelig tid? Er det tid å snu nå, mens det er tid? Få partiet til å forstå at de gamle verdiene fremdeles er «liv laga». At den moderne «fornyelsen» aldeles ikke fører frem.

Som kristne burde vi snart forstå at å styre i det politiske liv, er å følge Guds vilje i alt vi er betrodd.

KrF må derfor aldri bli et mål i seg selv.

Hareide og co: snu i tide. Det er ingen skam!