Det er ingen tvil om at du har lest denne grundig, ja, som du skriver; opptil flere ganger. Og du har helt rett i at avtalen ikke er et juridisk bindende dokument for et nytt kommunestyre. Dette var formannskapene (i Audnedal, Hægebostad og Lyngdal) klar over når de arbeidet fram dokumentet.
Inngåtte intensjonsavtaler
Erfaringer fra andre sammenslåinger viser imidlertid at den nye kommunen føler en sterk forpliktelse for å følge opp innholdet i inngåtte intensjonsavtaler. Distriktssenteret, som er et kompetansesenter for distriktsutvikling, sier: De fleste intensjonsavtaler inneholder en visjon, hovedmål og delmål, som skisserer hvordan den nye kommunen skal bli. Erfaringer viser at en intensjonsavtale har stor påvirkning på hvordan den nye kommunen blir bygd, og for politiske vedtak etter sammenslåingen. Avtalen har betydelig politisk tyngde i mange år inn i den nye kommunen, som slo seg sammen i 2012, er et godt eksempel: «Det nye kommunestyret har lagt stor vekt på intensjonsavtalen i sitt arbeid. Det har vært en sterk følelse av forpliktelse til den», sier Ida Stuberg, Sp-ordføreren i nye Inderøy kommune, fra 2011 til dags dato.
Intensjonsavtaler er også den mest vanlige og anbefalte form å inngå avtaler på i forkant av en eventuell sammenslåing.
Intensjonsavtaler er også den mest vanlige og anbefalte form å inngå avtaler på i forkant av en eventuell sammenslåing. Departementet har laget en veileder om utredning av kommunesammenslåing. Jeg siterer fra denne: «Som grunnlag for høring bør kommunestyret vurdere om de skal lage en felles intensjonsavtale. Politikerne må formulere konkrete mål for sammenslåingen. En intensjonsavtale kan si noe om fordeling av tjenestesteder, hvordan en kan utnytte ressursene bedre, hvordan en sammen kan stå bedre rustet til å møte framtidens krav og forventinger. Det er viktig at denne avtalen avklares og forankres i alle kommunestyrene.»
Opp til innbyggerne
Ja, vi mener å ha fulgt denne veiledningen. Vi har hatt 2 innbyggerhøringer, laget intensjonsavtale med det alternativet som hadde størst oppslutning hos oss Lyngdal 3), avholdt 6 folkemøter, og informert via web-tv på kommunestyremøtene og på kommunens nettside så godt vi har kunnet. Kommunestyret har i løpet av de siste to årene hatt kommunereformen opp som sak fire ganger, det har vært felles kommunestyremøter med de andre kommunene i prosjektene vi har deltatt i og det har jevnlig vært informert i kommunestyret om status i prosjektene fra både tidligere ordfører og undertegnede.
Nå er det opp til kommunens innbyggere å si om de er fornøyd med det arbeidet kommunestyret har gjort.
Nå er det opp til kommunens innbyggere å si om de er fornøyd med det arbeidet kommunestyret har gjort. Jeg har tillit til at det nye kommunestyret i Lyngdal 3 vil arbeide for å oppnå visjoner og mål i intensjonsavtalen, og ivareta også vår del av den nye kommunen. Stortinget ønsker større kommuner. Inntektene til kommunene vil bli endret til beste for de større kommunene. Da vil ikke en liten kommune som Audnedal få nok inntekter til å gi gode tjenester til sine innbyggere. Derfor anbefaler jeg innbyggerne til å stemme JA til intensjonsavtalen for Lyngdal 3. Jeg har respekt for ditt NEI-standpunkt i denne saken, Steinar, og er glad for at du vil delta i folkeavstemningen. Men det jeg savner i ditt innlegg er noen ord om hva DU vil for Audnedal i kommunereformdebatten. Hvordan mener du vi bør rigge oss for å gi innbyggerne de beste tjenestene?
