Vi har et klart bilde av hva mobbing, trakassering og utestenging fører med seg av ødelagte liv, ødelagte læringsmuligheter, psykiske lidelser, samfunnsmessige omkostninger og i siste instans til og med tap av liv. Når mobbing oppdages og rapporteres tar en det derfor på dypeste alvor, og det er alltid mobbeofferets opplevelse som er utgangspunktet for undersøkelser og tiltak — noen annen rettesnor kan vi ikke bruke.

Handlekraft i mobbesaker

Det forventes at alle ansvarlige forvaltningsaktører har denne grunnholdningen til mobbeproblematikk i skolen. Men det i seg selv er ikke nok til å sørge for en bærekraftig forvaltning på området, det er bare et utgangspunkt. Når Fædrelandsvennen i en lederartikkel 26. juni etterlyser handlekraft i mobbesaker, med spesielt blikk på Langenes skole, så er dette en forvrengning av hva som er de egentlige utfordringene på området. Mobbeproblematikk forekommer i forskjellige utgaver og innpakninger, og er i sin natur et svært sensitivt felt. Dersom en trår inn på dette området med et primært mål om å vise handlekraft, så er det en overhengende fare for at man trår feil.

Det forventes at alle ansvarlige forvaltningsaktører har denne grunnholdningen til mobbeproblematikk i skolen

Vi opplever at Fædrelandsvennen har påtatt seg en betenkelig og ensidig aktivistrolle i Langenes-saken, og aktivister bør etter vår mening holde seg unna sårbare enkeltsaker. Avisen må vite at skolen er avskåret gjennom taushetsplikt og forvaltningsregler fra å gi offentligheten innsyn i undersøkelsene som er foretatt og arbeidet som er gjort. Skolen kan ikke forsvare seg, ikke nyansere bildet, ikke begrunne valg og ikke gi relevante opplysninger. Opplysningene som avisen bygger på kommer altså ikke fra skolen, og ikke fra forvaltningsapparatet. Det i seg selv bør mane til forsiktighet. I lederartikkelen konstateres det dessuten at undersøkelser har vist at Langenes skole «ikke peker seg negativt ut i forhold til andre» med hensyn til mobbing. Faktum er at skolen ligger over snittet. Hvorfor er man da så villig til å henge ut skolen i enkeltsaker - på syltynt grunnlag?

Velmenende elefant

I beste fall opptrer Fædrelandsvennen i Langenes-saken som en velmenende elefant i en glassbutikk. Men en velmenende elefant i en glassbutikk er uansett en elefant i en glassbutikk. Det er mer enn sannsynlig at den vil komme til å trampe på skjøre objekter i umiddelbar nærhet.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved fylkesmannens vurderinger i Langenes-saken.

Det er også andre aktører i saken som bør tenke alvorlig gjennom sin rolle. Fremst blant disse er arbeidsgiver Søgne kommune ved ordfører Åse Severinsen, som ikke offentlig kunne utelukke at rektor ved Langenes skole kunne sies opp som følge av fylkesmannens vurderinger. Rektor skal altså kunne sies opp av det politiske nivået i kommunen, offentlig varslet i avisspaltene, dersom fylkesmannens saksbehandler er kritisk til skolens behandling av enkeltsaker? Et slikt utsagn er fullstendig uholdbart, og vil skape arbeidsrettslig og forvaltningsmessig kaos dersom det skal etterleves - for ikke å snakke om den utryggheten det medfører for skolesamfunnet på Langenes. Og hva med det signalet ordføreren sender til offentligheten? Hva vet hun som gjør at det er nødvendig å sette alle rettsregler til side? Eller er det for å vise - handlekraft?

Klok kronikk

Det er også grunn til å stille spørsmål ved fylkesmannens vurderinger i Langenes-saken. I en klok kronikk i lørdagsavisen stiller fire Langenes-foreldre seg forsiktig kritisk til manglende bredde og grundighet i Fylkesmannens faktainnhenting og prosedyrer. De hevder at det fremstår som om fylkesmannens saksbehandlere ikke selv har vært i kontakt med barna det gjelder, men at en partshjelpers versjon er lagt til grunn for forståelsen av barnas opplevelser. Dersom det er riktig, skaper det betydelig tvil om validiteten av fylkesmannens vurderinger.

I Langenes-saken ser vi konturene av et Svarteper-spill med forutbestemt Svarteper.

Vi kjenner ikke alle realitetene i Langenes-saken, og innholdet i den er ikke vårt anliggende. Vårt anliggende er å advare mot å innta ferdigtenkte holdninger som går ut på at grunnmønsteret i alle mobbesaker består av klart definerte ofre, klart definerte mobbere og en skole som ikke tar barnets versjon på alvor. Virkeligheten er annerledes, og betydelig mer komplisert. I Langenes-saken ser vi konturene av et Svarteper-spill med forutbestemt Svarteper. Spillerne er følgende: En avis i kampanjemodus, en fylkesmann med tvilsomt faktagrunnlag, en ordfører som legger seg paddeflat i full offentlighet for tvilsomme vurderinger på tvilsomt faktagrunnlag og aggressive journalistspørsmål - og en skole som er avskåret fra å forklare og forsvare seg. Det er vel det vi kaller rått parti?

Målet må være å få en bærekraftig forvaltningsmessig praksis på dette området, uten at man noen sinne mistror eller overser det barnet som blir mobbet. Da er det ikke handlekraft som er primærbehovet - men klokskap.