Derfor er det positivt med nye teknologiske framskritt innen helse— og omsorgstjenestene.

Tid er den knappe ressursen

I min jobb som fastlege skal jeg kunne gi helsehjelp til alle mine pasienter som trenger det. Det varierer hva slags helsehjelp de trenger og hvor tidkrevende det er å gi den. I en fastlegepraksis er det tid som er den knappe ressursen. De 20 minuttene en hadde satt av til samtale med en pasient med depresjon, blir spist opp av barnet med ørebetennelse, og av pasienten som fikk kraftig, kløende utslett av penicillinbehandling. De måtte inn til fastlegen i dag, det er fullt i avtaleboka, og ventetiden øker. Dette plager fastlegen og det plager pasienten.

Les også :

Siden elektroniske pasientjournaler begynte å bli vanlige fra slutten av 80-tallet, har det ikke manglet på nye, tekniske løsninger for å bedre arbeidsflyten og effektiviteten på legekontorene. Men jeg kan ikke komme på så mange løsninger som har kunnet hjelpe fastlegen å prioritere tiden lettere.

Det pågår debatter og utredninger, som setter fokus på problemstillinger som overdiagnostikk og overbehandling. Dette er viktig og riktig. Samtidig vil bruk av teknologi sannsynligvis bli viktig for å finne nye plattformer hvor en kan yte helsehjelp, og forhåpentligvis hjelpemidler for å gi mer effektiv og riktig tilpasset behandling til den enkelte.

Den fjerde industrielle revolusjonen

I en kronikk i Aftenposten, uttaler Hege Skryseth at digitalisering er kjernen i den fjerde industrielle revolusjonen og noe som vil endre spillereglene totalt. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke kan komme til å skje innenfor helse også. Det som er viktig er at viktige grunnverdier blir tatt vare på, som faglighet, forsvarlighet og god ressursbruk. Teknologi skal ikke behøve å være et motstykke til omsorg, men vi må tørre å ta i bruk de mulighetene som teknologien byr oss.