Det nye er å bygge lokalsamfunn. Vi som bor på f.eks. Grim, vil på Grimtunet når tiden for institusjonsplass evt. kommer. Det gjelder alt fra vi som går i kirka til de venstrevridde på Grimsvollen (Karl Marx Strasse).
Vi vil være sammen på Grimtunet (bildet) som dessverre har mistet både kafé og dagavdeling. Takket være min gamle mor, som bodde der i mange år, har jeg mye erfaring og har fulgt godt med på historiens gang på Grimtunet. På kafeen kunne hjemmeboende eldre møtes for både å få kjøpt en god middag, en kopp kaffe og ikke minst treffe gamle og nye venner. For noen var dette dagens høydepunkt.
Dagavdelingen var unik. Takket være den dyktige lederen kunne mennesker fra alle samfunnslag, de har vi mange av på Grim, trives der. Grunnene til nedleggelsene var prioritering mht. økonomi. Men har de som har makta, regnet på gevinsten mht. det å kjenne til en plass en kan gå når en blir gammel og evt. ensom? Dessuten er det uten tvil økonomi i å være i nærheten av familie og venner som kan være ressurser mht. omsorg og tjenester. Som kjent er det aller best for demente å være i kjente omgivelser. Hvis det ikke er ledig plass i det øyeblikket vi trenger det, og en må få plass på et annet av kommunenes sykehjem, er det så enkelt som at vi flyttes til Grimtunet, så snart der er ledig plass.