Grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler er i 2015 om lag 31 milliarder kroner. Det spesielle med bevilgningen til høyere utdanning og forskning er at vi i dag ikke vet på hvilket grunnlag omlag 22 milliarder kroner — eller hele 70 % - blir bevilget. Med andre ord vet ikke stortingspolitikerne i dag om disse ressursene fordeles etter politiske prioriteringer.

Rører ikke grunnbevilgningen

Det er både overraskende og skuffende at regjeringen i stortingsmeldingen (Meld. St. 18 2014-2015) ikke våger å røre den store basisdelen av grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler. Det foreligger i meldingen ingen analyse av basistildelingen, men bare en merkelig hovedbegrunnelse om at «departementet ikke vil svekke institusjonsledelsens ansvar og muligheter for å drive ledelse».

Det er både overraskende og skuffende at regjeringen i stortingsmeldingen ikke våger å røre den store basisdelen av grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler.

Regjeringen skriver med andre ord at fellesskapet ikke skal ha innsyn i hvordan 22 milliarder offentlige kroner blir brukt fordi kunnskap om oppbyggingen og fordelingen mellom institusjoner kan gjøre det vanskelig for institusjonsledelsen å gjøre jobben sin. Om hensynet til åpenhet er problematisk for noen institusjonsledelse, så bør det være mer nærliggende å vurdere kvaliteten til en slik ledelse. Uvitenhet bør ikke være noe vektig kriterium for å skjule bruken av offentlige midler, og det er en holdning som Stortinget som bevilgende myndighet bør reagere på.

Konkurrerer på ulike vilkår

Det bør være innlysende at når de «gamle» universitetene mottar økonomiske tildelinger som medfører at de vitenskapelige medarbeiderne får 50 % forskningstid, mens de nye universitetene får tildelt økonomiske rammer som i gjennomsnitt gir medarbeiderne 25 % forskningstid, så blir konsekvensen at de gamle og de nye universitetene konkurrerer på ulike vilkår om de beste forskerne og resultattildelingene. Forslaget i meldingen innebærer også at effektive institusjoner med gode resultater får en mindre basistildeling enn ineffektive institusjoner.

Høgskolene og de nyeste universitetene ønsker at det utvikles en gjennomsiktig basisbevilgning, hvor alle kan se hvordan UH-sektoren er finansiert

Høgskolene og de nyeste universitetene ønsker en gjennomgang av basiskomponenten, de gamle universitetene (UiO, UiB, NTNU og UiT) ønsker det ikke. De gamle universitetene mener en slik gjennomgang er unødvendig. Hovedbegrunnelsen for at alle andre institusjoner ønsker dette er at alle institusjoner bør ha like rammebetingelser og konkurransevilkår, men finansieringsmodellen som skal understøtte dette er i dag utdatert og uforståelig. Vi mener at en gjennomgang av basis er det som best sikrer at finansieringsmodellen støtter opp under høyere utdanning og forskning slik man vil den skal være. Sektoren er ikke lenger den samme, samfunnet er ikke lenger det samme, finansieringssystemet kan heller ikke lenger være det samme. Om man fortsetter med felles oppgaver og mål, men ulike rammebetingelser, vil ikke finansieringssystemet realisere sitt formål og resultatet av samfunnets investeringer i forskning og høyere utdanning blir dårligere enn de kunne være.

Gjennomsiktlig basisbevilgning

Høgskolene og de nyeste universitetene ønsker at det utvikles en gjennomsiktig basisbevilgning, hvor alle kan se hvordan UH-sektoren er finansiert. Dette vil gi mulighet for større politisk styring, samtidig som hensynet til forutsigbarhet i tildelingen og at prinsippet om rammestyring av sektoren står fast. Det er selvsagt forskjell mellom institusjonenes oppgaver og funksjoner, noe som selvsagt må hensyntas i en ny og gjennomsiktig utforming av basisbevilgningen.

Ulike institusjoner skal ikke ha samme bevilgning, men tildelingen bør baseres på et likeverdig finansieringssystem.

Ulike institusjoner skal ikke ha samme bevilgning, men tildelingen bør baseres på et likeverdig finansieringssystem. Det skjer ikke i dag. Vi vet ikke nå hva som vil bli resultatet av en gjennomgang av basiskomponenten, men åpenheten om systemet som det vil medføre har uansett en egenverdi i seg selv.

Ekspertutvalg

Grunnlaget for stortingsmeldingen er utredningen fra et ekspertutvalg som la frem sin innstilling i januar i år. Ekspertutvalget valgte dessverre bare å vurdere 30 % av finansieringssystemet, noe som medførte at regjeringen fikk liten tid til å rette opp denne unnlatelsen. Men et finansieringssystem som er basert på uvitenhet, manglende åpenhet og foreldede begrunnelser er ikke fremtidsrettet. Derfor bør Stortinget under behandlingen av meldingen tydelig signalisere at det er behov for en reell gjennomgang av basiskomponenten.

Når så mange politikere i dag snakker om effektivitet i offentlig ressursbruk og åpenhet i offentlig forvaltning, så bør bruken av 22 milliarder kroner synliggjøres. Det vil gi grunnlag for å utvikle en enda bedre høyere utdanningssektor i Norge. Det bør være kvaliteten på forskningsmiljøene og ikke årstallet for når institusjonen ble grunnlagt som bestemmer størrelsen på tildelingen av offentlige midler i 2015.