I stedet for å gi anerkjennelse til Gunvald Opstad for hans positive engasjement i saken, bruker Sorthe spalteplass på å klage over Opstads referat av den muntlige framstillingen Sorthe ga kulturstyret. Sorthes avisinnlegg er imidlertid langt fra eksemplarisk når det gjelder klarhet og presisjon. Tvert imot er det ganske diffust hva kulturdirektøren egentlig mener. Enda verre er det at jeg som kulturinteressert borger i Kristiansand blir urolig med tanke på at han er satt til å ivareta mine interesser.

Hva med Finnes kunstverk?

Sorthe sier to ganger i innlegget sitt at han ikke har sagt eller ment at teaterbygget bør rives. Det kan tolkes dit hen at han mener det bør bestå. Eller kan det tolkes slik at han ikke har noen mening om bygget i

det hele tatt, bortsett fra at det bør selges? Hvis han vil beholde bygget, mener han da at kommunen skal selge bygget med en klausul om at det ikke skal rives? Og hva med Finnes kunstverk, skal det ha en spesiell bevaringsklausul, i tilfelle ny eier lar bygget bestå, men ønsker seg ny fasade? Jeg syns det er påfallende at Sorthe ikke med et ord nevner Finnes fasadekunst i sitt innlegg. Kan det faktisk være mulig at kulturdirektøren er likegyldig med kunstverkets skjebne? Hvis det er tilfelle, skulle jeg ønsket meg en annen person i hans stilling.

Tragisk ettertid

Sorthe later til å mene at 20 år som byråkrat kvalifiserer ham til best å ivareta andres interesser innen kunst og kultur her i byen. Han legger for dagen en nærmest rørende naiv tro på at bystyret nok vil ta kloke avgjørelser til beste for oss alle. Bare la storebror bestemme, så vil ettertiden vise at det nok var best at det gikk som det gikk. Og det til tross for at han selvfølgelig kjenner til den mildest talt labre interessen for kunst og kultur hos noen av toppene i kommuneledelsen. Nei, kulturdirektør, det er nok feil. Vi må si ifra nå hva vi ønsker. Sitter vi bare med hendene i fanget og overlater verden til en tvilsom skjebne (les: bystyret), kan betydelige kulturverdier som mange setter pris på fort bli forvandlet til en haug med murstein og sement. Det ville være en tragisk ettertid, spør du meg. For øvrig er jeg etter kulturdirektørens innlegg tilbøyelig til å mene at 20 år i byråkratiet ser ut til å ha vært en diskvalifikasjon. Jeg syns Sorthe langt på vei uttaler seg i innlegget mer som en byråkrat og politiker enn som en kulturdirektør.