torvet290612-3.jpg Foto: Lars Hoen

Hun er urolig for at to alternative lister kan «skape konflikt, motsetninger og uro i kirken». Hun «ønsker en kirke hvor vi kan samarbeide og bli enige».

Samarbeid

Jeg kan forstå hennes bekymring, men jeg deler den ikke. Jeg ønsker en kirke der vi kan samarbeide selv om vi er uenige. Derfor er jeg ikke redd for to eller flere lister til kirkevalget, derfor er jeg aktiv i Åpen Folkekirke. Jeg mener at det er uheldig å late som vi er enige i kirken, når vi faktisk ikke er det! Jeg mener det er uheldig hvis «den kristelige enigheten» skal hindre en fri meningsutveksling i kirken. Åpen Folkekirke er et resultat av uenigheten i kirken, ikke en årsak til den.

Allerede i Det nye testamente ser vi en kirke som levde med uenighet, også på det grunnleggende, prinsipielle plan. Både Apostlenes gjerninger og Galater-brevet viser at det allerede da fantes «partier» i kirken. Hvis oldkirken kunne leve med en slik avgjørende prinsipiell uenighet som mellom Peter og Paulus, bør vi kunne klare det i dag også. Vi lærer av disse tekstene at de kunne leve sammen i én kirke selv om Peter og Paulus trettet offentlig om helt sentrale spørsmål. Når de holdt sammen tross alt, bør vi kunne klare det i dag også.

Omfattende program

Åpen Folkekirke er ikke så ensidig som noen vil ha det til. Organisasjonen har et omfattende program med vekt på en levende kirke med bred deltagelse, en åpen kirke som tar imot alle som kommer til den! Dette gjør listen til et klart alternativ med et klart program! Og vi vet at klare alternativer vil føre til mer engasjement og høyere valgdeltakelse. Er det ikke det alle ønsker?

Andre land har erfaring med flere lister ved kirkevalg. Vi skal ikke lenger enn til Sverige, der til og med politiske partier stiller lister i kirkevalgene. Og jeg har ikke hørt at Den svenske kirken skal ha mer konflikter, motsetninger eller uro enn her til lands. Kanskje heller mindre?