Vi har ikke mat, vi fryser og har ingen sted å være. Vi har levd under ei bro i mange netter nå. Jeg er sulten og lillebroren min på 1 år får ingenting mat han heller. Han gråter ikke lengre, han har gitt opp. Det har vi alle. Vi vil inn til Norge for vi visste at Norge hadde fred og mange gode mennesker, kanskje ingen ville drepe oss der!

Norge er fullt

Men jeg fikk høre i går at Norge er helt fullt nå. Alle private hus, alle kirker, hotell, bensinstasjoner, skoler, kontorer, barnehager, idrettshaller, og brakker er helt fulle. Ikke ett lite kott igjen til oss. Til vi som trenger det så sårt. Eller det var hvertfall det vi fikk høre, Helt fullt.

Men sannheten var at det var ikke fullt noen av plassene. Det var bare Norge som ikke ville hjelpe. De vil ikke ta i mot flere. De tenker på pengene, seg selv, sitt land, «hva med min familie? mitt folk?» meg, meg, meg! «Vi har ikke nok skole til dem, de kan ikke språket osv osv.«

Men det er ikke det vi ber om, det er bare en plass å bo. En plass hvor det er fred. En plass der vi ikke trenger å fryse, og en plass der min 1 år gamle lillebror kan få noe å spise. Har dere ikke råd til det? Har ingen i hele Norge råd til det? Ikke ett menneske noe de vil dele? Ikke litt husrom engang? Hva slags mennesker sa du bodde her mamma? Gode? Fred? For meg høres det ut som en stille krig, uten ett ord. Uten ordet krig. Bare i det tause, i hvert menneske som bare tenker på seg selv. I alle de menneskene som ikke vil tenke tanken på å åpne opp hjemmet sitt, hotellet sitt eller plassene de eier engang. De vil ikke redde liv. De har nok med seg selv.

Lillebror er kald

Jeg legger meg tett inntil mamma og lillebror. Lillebror er kald og begynner å bli blå i huden. I morgen er han kanskje ikke her. Kanskje han er på et bedre sted da. Finnes det noe bedre mamma? Siden ikke engang Norge og alt det fine vi har hørt om det var sant? Finnes det noe? Mamma? Mamma? Hører du meg? Nei mamma ikke la meg være alene. Vær så snill. Vi er utenfor Norge mamma. Hold ut, jeg skal finne noe varmt, plis mamma! Jeg lover. Vi er i Norge.