Det må jo litt mer til enn turgåing for å leve, rimeligvis. Imidlertid er det jo likevel sånn at vi ikke kan leve og ha god helse uten å gå på tur, mye tur.
Vi har et stort, grunnleggende og basalt behov for nettopp å gå på tur – masse tur - gjennom hele livet. Fordi, uten turgåing, altså fysisk aktivitet, går det lett filleveien med helsa og livet generelt.
Dog, det er ikke likegyldig hvor vi går tur. Å utøve aktiviteten i levende, flotte naturområder er en ekte livsbejaende glede og den beste allmennmedisinen vi har, både for den fysiske og mentale helsa - i motsetning til å gå tur i et ihjelsprengt og totalherpa landskap dødt for biologisk liv, arter, lyder og lukter.
Å vandre i slike triste områder forteller mange om at det gir tung natursorg, noe som påvirker livskvalitet og livsglede og dermed helsa på negativt vis. Vel, nok om Kjetså sin turgåing-filosofi.
I f.eks.biltrafikken må vi av og til bråbremse for å unngå katastrofe.
Må vi ikke nå straks gjøre en ekte bråstopp også i villmannskjøringen i og med vår natur – landskapet vårt? Det tror jeg er trygt å anbefale.
