Det argumenteres for at det vil være rimeligere å vedlikeholde skipet på land. Det er vi skeptiske til om stemmer. Både Kon-Tiki, Fram og hurtigruteskipet «Finnmarken» – som alle er plassert på land – har hatt behov for kostbare vernebygg som også skal driftes og vedlikeholdes. I tillegg vil heller ikke skipet blir vedlikeholdsfritt, selv om det plasseres på land.

Skipet vedlikeholdes og driftes i dag i tett samarbeid mellom Vest-Agder-museet, Hestmandens venner og Stiftelsen Hestmanden. I 2022 ble det lagt ned rundt 18.000 dugnadstimer fra venneforeningen. En viktig motivasjonsfaktor er Hestmanden som seilende skip. Skulle vedlikeholdet som i dag gjøres på dugnad erstattes med lønnet arbeid ville det blitt kostbart.

Den viktigste grunnen til at skipet må fortsette å seile, er likevel Hestmandens rolle og oppdrag. Hestmanden er det nasjonale krigsminnesmerket for de tusenvis av sjøfolk som ofret liv og helse under to verdenskriger. Hestmanden er deres museum, et museum de og deres familier måtte vente i 75 år på å få. Hestmanden er ikke et kulturminne i Kristiansand, det er hele landets museum.

Som et nasjonalt kulturminne er oppdraget vårt, og målet med skipet, å spre kunnskap om krigsseilernes innsats og historier langs hele kysten – og derfor må skipet også kunne seile fra havn til havn. Til tross for en relativt kort seilingssesong hvert år, har Hestmanden etter tre år på seilas for egen maskin besøkt havner fra Tromsø til Moss/svenskegrensa, gjennomført skolebesøk i ulike havner, vært arena for debatter og foredrag – og hatt nærmere 60.000 besøkende om bord.

Rekorden var nesten 3000 på en dag i Bergen. Suksessen ligger likevel i alle de som for første gang har fått kjennskap til den innsatsen far eller onkel la ned, de som fikk en ny forståelse for hvordan etterkrigstida påvirket hele familien og de som fikk en ny stolthet over bidraget et av deres familiemedlemmer ga for Norge og de allierte.

De fleste av disse fikk denne opplevelsen nettopp fordi historien kom til dem i deres nærmiljø, fordi Hestmanden nå etter 75 år igjen kan seile fra havn til havn – og vi vil våge påstå, som en seilende suksess.