Jeg tillot meg da å mene at naturen ville bli bedre ivaretatt i Kristiansand enn i «Nye Søgne». Det var med bakgrunn i min politiske erfaring over mange år i Søgne. Naturvernforbundet hadde ikke noen mening om kommunespørsmålet. Mitt innlegg var som privatperson, noe Andresen også nevner.
Sviktende miljøargument for storkommune
Kristiansand kommer dårlig ut på NRKs viktige, men svært deprimerende undersøkelse. Noe av forklaringen skyldes nok «medgift» fra Søgne. Områder i Søgne som inngår i regnskapet er E39, næringsområder i Lohne Lier og naturødeleggende boligbygging er noe av forklaringen på Kristiansands plassering.
Hvordan miljø blir ivaretatt i kommunene, er i siste instans et politisk spørsmål. I Kristiansand vil det være politikere fra flere «miljøpartier» som vi kan ha håp til og samarbeide med for å snu den politikken som føres, herunder også et større fagmiljø. At kommunens arealplan nå ender i departementet, forteller at det er den politiske høyredominerte, utbyggerdrevne kommunen som er utfordringen. I kommunens fagmiljø er det noen gode signaler. Et landbruksområde som har vært truet med nedbygging i mange år, «Linnegrøvan» er reddet, og vi leser stadig her i avisen om ulovlighetsoppfølging, noe som Søgne ikke akkurat utmerket seg med.
Det som imidlertid nå er viktig, er at naturvenner som du sikkert også er, arbeider for å snu en naturfientlig arealpolitikk. Naturvernforbundet har sendt brev til alle kommunene i Agder, vet jeg i håp om å endre holdningen til natur slik statsråd Bjelland Eriksen tok til orde for i «Dagsnytt Atten» og «Morgennyhetene» nylig, sitat: «Vi må la urørt natur stå i fred……. vi må få til en annen samfunnsutvikling». Jo flere vi er, enkeltpersoner, organisasjoner, naturengasjerte kommuneansatte og politikere jo bedre er muligheten for at naturen blir passet godt på i små så vel som i store kommuner.